Annonse
Statoils LNG-anlegg (gassanlegg) på Melkøya ved Hammerfest. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Gass i grønn konkurranse

Et arktisk «gasseventyr» vil forutsette at staten legger milliarder inn i et usikkert veddemål, skriver Anders Bjartnes.

Når kullet er ryddet vekk, og det skjer løpende i Europa, vil høye CO2-priser være en straff for gassen i konkurranse med nullutslippsløsningene som vokser frem.

Gass fra Barentshavet vil måtte kjempe mot stadig billigere fornybar energi og strammere klimapolitikk. Et arktisk «gasseventyr» vil forutsette at staten legger milliarder inn i et usikkert veddemål.

Statoil gjennomfører neste sommer en stor letekampanje i Barentshavet. I områdene lengst øst og nord er sjansen størst for å finne gass. Selve leteoperasjonen er ingen veldig tung kostnad for Statoil – særlig fordi staten tar nesten 80 prosent av regningen gjennom skattesystemet.

Det er ved eventuell utbygging av funn og bygging av rørledninger at de virkelige kostnadene ryker på – gitt at man finner gass i store nok volum til at det kan gi grunnlag for utbygging. I hurtigste fall vil gass fra nye funn i Barentshavet kunne nå markedet rundt 2030.

Hva slags energilandskap er det denne gassen i så fall skal konkurrere i?

Det er en sterk link mellom klimapolitikkens grad av suksess og etterspørselen etter fossil energi. Det gjelder selvsagt olje og kull, men det gjelder også gass.

I 2016-utgaven av sin analyse «Energy Perspectives» skriver Statoil at «styrken i klimapolitikken og hastigheten i energiomstillingen vil ha stor betydning» for gassens fremtid. Statoil presenterer tre scenarier. Et av dem, Renewal, er konsistent med målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader. I dette scenariet er en tredjedel av gassforbruket borte i 2040 sammenliknet med et scenario der oppvarmingen peker mot tre-fire grader. Ifølge Statoil viser dette at det «langsiktige målet om en overgang til et fullt ut bærekraftig lavkarbon energisystem innebærer nedsiderisiko for gassetterspørselen».

Fra hestens egen munn har vi altså ganske tydelig beskjed: I en klimariktig fremtid vil det være et fallende marked for gass. Likevel er jakt på gassressurser langt nord og øst i Barentshavet en av Statoils viktigste prioriteringer.

I EU vil redusert «innenlandsk» produksjon øke behovet for gassimport. Men samtidig er det en rekke teknologier og løsninger som over tid vil redusere gassbehovet vesentlig. I kraftsektoren vil sol og vind, batteriteknologi, smarte nett, mer kraftkabler og lokalt produsert bioenergi konkurrere med gassen. Mange EU-land bruker mye gass til oppvarming. Her vil bedre isolasjon, utbygging av fjernvarmenett, elektriske varmepumper og en rekke andre løsninger kunne redusere gassbehovet. Skatter og reguleringer vil dytte utviklingen i denne retningen, samtidig som alternativene til gassen betyr at verdiskapingen flyttes nærmere forbruker. Pengene investeres og brukes lokalt, heller enn å bli sendt til Oslo, Moskva eller Qatar.

Stikkordet er konkurranse. Gass møter konkurranse fra alle kanter og det er bare så lenge kull også er en del av kraftmiksen at en høy CO2-pris virker til gassens fordel. Når kullet er ryddet vekk, og det skjer løpende i Europa, vil høye CO2-priser være en straff for gassen i konkurranse med nullutslippsløsningene som vokser frem.

Hva betyr en slik utvikling så for gassleverandørene?

Lavere etterspørsel betyr lavere priser enn ellers. Hvor store utslagene blir, vet vi ikke. Men markedslovene gjelder. For nye gassleverandører som melder seg blir spørsmålet like enkelt som vanskelig: Hvor er du på kostnadskurven? Kan din gass konkurrere med fornybare alternativer og annen gass, fra Russland, USA, Qatar – eller hvor det måtte være?

Aasta Hansteen-feltet, som nå er under utbygging, gir indikasjoner på at ny norsk gass har et kostnadsproblem. Da feltet ble vedtatt utbygd i 2013, ble det tatt utgangspunkt i en pris på 2 kroner/Sm3. Det ville gi brukbar lønnsomhet. Breakeven – balanseprisen – var ifølge planen for utbygging og drift på 1,64 kroner/Sm3. I sommer har gassprisene i henholdsvis Tyskland og Storbritannia ligget vesentlig under dette – omkring 1,30 kroner/Sm3. Med dagens gasspriser og kostnader i tråd med informasjonen som ble overbragt Stortinget, er Aasta Hansteen-feltet nå i røde tall. Underskudd. Tap.

Vi vet ikke så mye om anslagene for hva det vil koste å hente opp gass fra eventuelle funn i Barentshavet og bringe gassen til markedene. Statoil vil ikke oppgi estimater. Oljedirektoratet presenterer ikke beregninger som gir anslag på produksjonskostnader og dermed kan antyde om ressurser har noen reell markedsverdi, gitt ulike scenarier for fremtidig prisbilde.

Men det kommer nærmest daglig meldinger om at private investorer blir mer tilbakeholdne med å finansiere store og kostbare prosjekter innen fossil energi. Lang tilbakebetalingshorisont i markeder preget av rask teknologiutvikling og (klima)politisk risiko er ikke fristende.

Den sannsynlige utviklingen i Barentshavet – gitt at det blir oppdaget store gassressurser – vil derfor være at det ropes på staten. Kostnadene ved å strekke et gassrør helt opp i ex-gråsonens høyre hjørne vil være betydelige. Likeledes vil kostnadene ved eventuell utbygging av felt være høye. Det vil være politikerne som må ta stilling til om det er riktig å satse fellesskapets penger i et langsiktig veddemål - i et marked der overgangen til et lavkarbon energisystem ifølge Statoil «innebærer nedsiderisiko for gassetterspørselen».

Det verste «caset» er om det bygges ut gassprosjekter og en lang rørledning som står ferdig engang utpå trettitallet – klart til å settes i drift akkurat på et tidspunkt hvor den fornybare energien endelig har utkonkurrert den fossile – både fordi teknologien har blitt billigst og klimapolitikken er strammet så mye til at CO2-utslipp er blitt skrekkelig dyrt. Å overse denne risikoen når beslutninger tas i de nærmeste årene er både kortsiktig og dypt uansvarlig.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse