Annonse
Den siste tiden har landsdelens største regionavis, godt akkompagnert av sin noe mindre konkurrent, kjørt et uvanlig tøft og helt urimelig løp mot Tromsøs politiske ledelse generelt og Arbeiderpartiet spesielt. Særlig har vår ordfører Kristin Røymo fått unngjelde, konstaterer artikkelforfatterne.

Gått seg vill i blodtåka, Nordlys?

Den linjen Nordlys nå legger seg på i sine politiske analyser forekommer oss å være så overstadig i form og innhold, at vi begynner å lure på om også vår gamle arbeideravis begynner å bli vel mye farget av de mer ugreie nettdebattene som florerer på allehånde sosiale plattformer, skriver fire styremedlemmer i Tromsø Arbeiderparti.

Sannheten er den, Nygård, at Kommunal Rapport i oktober 2015 beskrev Tromsøs økonomi som et konkursbo - og trillet terningkast en! Kommunens investeringsfond var så å si tømt av det blåblå byrådet, merforbruket i pleie-og omsorgssektoren var betydelig.

Det begynner å bli mye nå. Vi merker at blodtåka siger inn og tetner seg til, særlig rundt avishusene i byen vår - med Nordlys som en virkelig «runner». Den siste tiden har landsdelens største regionavis, godt akkompagnert av sin noe mindre konkurrent, kjørt et uvanlig tøft og helt urimelig løp mot Tromsøs politiske ledelse generelt og Arbeiderpartiet spesielt. Særlig har vår ordfører Kristin Røymo fått unngjelde. Noen har allerede tatt til motmæle mot denne seige surdeigen av urettferdig kritikk. Her er vårt bidrag.

Vi fire som her ytrer oss, er alle medlemmer i det nyvalgte styret i Tromsø Arbeiderparti. Vi vil for ordens skyld understreke at vi har full respekt for medienes rolle i samfunnet, med maktkritikk og folkeopplysning som viktige oppdrag. Men den linjen Nordlys nå legger seg på i sine politiske analyser forekommer oss å være så overstadig i form og innhold at vi begynner å lure på om også vår gamle arbeideravis begynner å bli vel mye farget av de mer ugreie nettdebattene som florerer på allehånde sosiale plattformer. 

Det vil føre for langt å skulle kommentere alle enkelthetene i den til dels voldsomme kritikken som den siste tiden har blitt rettet mot nåværende politiske ledelse i kommunen vår. Vi vil bare i all enkelthet holde fram de mange viktige sakene og tiltakene som er realisert i Tromsø i løpet av de to og et halvt år som har gått siden Tromsø fikk ny politisk ledelse. Det første som skjedde etter at de blåblå var ute av rådhuset, var at de samme partienes omfattende privatiseringsplaner for kommunale tjenester ble stanset, som lovet i valgkampen. I løpet av denne perioden har vi fått en omfattende satsing på bygging av skoler og barnehager, både i sentrum og i distriktet. Idag er man også langt på vei i mål med å ansette førti nye lærere i Tromsø-skolen. Et flott og viktig sentrumsløft er iferd med å gi nytt liv til Tromsø sentrum, noe som er helt avgjørende for at byen skal være det pulserende midtpunktet i regionen det er ment å være, i tråd med Tromsøs beste tradisjoner. Dette er også en helt nødvendig satsing for å løfte Tromsø som et stadig viktigere turistmål, året rundt. Veier og innfartsårer - ikke minst satsing på gode veiløsninger for kommunens ytterdistrikter som driver viktig næringsvirksomhet knyttet til fiskeri og havbruk - har også vært prioritert. 

I den økonomiplanen som politisk ledelse har lagt fram for perioden 2018 - 2021 vil fortsatt de samme viktige satsingene stå sentralt; skoler og barnehager, eldreomsorg, boligbygging og transportløsninger - for å nevne viktige samfunnsområder. Nordlys sin kommentator Oddvar Nygård mener av en eller annen grunn at det er «uansvarlig symbolpolitikk» å satse på klimavennlige løsninger innen transportsektoren. Det er et ytterst underlig synspunkt. I 2030 vil Tromsø ha 20 prosent flere innbyggere, noe som tilsvarer omlag 30 000 flere bilturer - hver dag. Derfor vil Tromsøs politiske ledelse jobbe hardt og målrettet for å få til en bymiljøavtale, etter en modell vedtatt av Stortinget, der stat og bilister spleiser på utgiftene. Det vil kunne bidra til at Tromsø får en sunn vekst og at vi som en klimavennlig by kan bidra til at Norge når sine klimamål.

Nordlys sin kommentator snakker ofte og mye om kommunens økonomi. Det er et svært viktig tema. Og det er ingen grunn til å legge skjul på at Tromsø kommunes økonomi er anstrengt og svært utfordrende. Men i disse dager, når vi alle begynner å telle ned til valgkampen, burde man kunne forvente at dyktige politiske journalister ser dette i et noe lengre perspektiv. Hva med å stille spørsmålet på vegne av folk i Tromsø som skal gjøre et valg om et drøyt år; hva hadde vi før 2015, hva har vi nå - og hva får vi i 2019? Sannheten er den, Nygård, at Kommunal Rapport i oktober 2015 beskrev Tromsøs økonomi som et konkursbo - og trillet terningkast en! Kommunens investeringsfond var så å si tømt av det blåblå byrådet, merforbruket i pleie-og omsorgssektoren var betydelig. At det også var høyrepartiene som med hurtigtogs fart kjørte fram Tromsøbadet og stemte ned et forslag fra Arbeiderpartiet om bedre tid til utredning, bør være kjent for de fleste. Bildet av de to høyreguttene Hjort og Hilmarsen i hvert sitt badekar ved Templarheimen bør for all framtid stå som et symbol på at de blåblå minst må ta halvparten av ansvaret for overskridelsene ved Tromsøbadet - en satsing som forøvrig ganske sikkert kommer til å bli et viktig tilbud for unge og eldre når det står ferdig.

Den møysommelige jobben med å snu den økonomiske skuta etter valget i 2015 har vært usedvanlig tøff. Vi vil på ingen måte bagatellisere de problemene som også nåværende politiske ledelse må ta ansvar for. Men i fjor sommer kom faktisk en hyggelig melding, da Kommunenes sentralforbund flyttet Tromsøs økonomi fra rødt til gult. Derfor kunne politikerne i mars sette ned eiendomsskatten med ca 650 kroner årlig for en gjennomsnittsbolig. Disposisjonsfondet har økt fra nesten ingenting i 2015 til vel 200 millioner i 2017, og netto drift er positiv. Det betyr slett ikke at alt er såre vel, det er for eksempel grunn til å bekymre seg over gjeldsgraden som kommunen har på grunn av store investeringer - noe det forøvrig har vært tverrpolitisk enighet om. Der kan vi delvis være enig med Nordlys. 

Kommentator Oddvar Nygård peker på de store utfordringene som Pleie-og omsorgssektoren vil ha i årene som kommer. Det er et synspunkt vi slutter oss til. Men da undrer vi oss stort over at Nordlys nærmest har applaudert høyrepartienes oppskrift for å løse dette; nemlig omfattende privatisering av de mest sårbare velferdstjenestene, som for eksempel eldreomsorg. All forskning og erfaring viser oss at dette hverken gir billigere eller bedre tjenester - tvert imot. Særlig vil vi peke på det faktum at slike løsninger ubønnhørlig fører til at de store velferdskonsernene overtar på driversiden. Resultatet er at millioner av velferdskroner går ut av fellesskapets konto og inn i private eieres lommer. Samtidig har den samme avisen kritisert nåværende politiske ledelse fordi man vil endre omsorgssektoren vekk fra «stoppeklokkeomsorgen», blant annet med flytting av ressurser fra et omfattende tildelingsbyråkrati og inn til «førstelinjen» i omsorgstjenestene - tett på brukerne. En slik modell, også kalt «tillitsreformen», har vist seg å gi mye bedre løsninger, både for kommunenes økonomi og for brukerne, der man har prøvd dette. Reformen blir da også støttet av både Fagforbundet, Norsk sykepleierforbund og Eldrerådet. Men altså ikke av Nordlys…

Vi vil som styremedlemmer i Tromsø Arbeiderparti på vegne av oss selv og andre medlemmer i partiet på det sterkeste tilbakevise den urettferdige kritikken vår ordfører Kristin Røymo får. Kristin har altså i denne perioden ledet kommunen og gjort en jobb det måtte to menn til for å utføre i forrige periode. Under den parlamentariske styringsmodellen hadde Høyres Øyvind Hilmarsen det politiske ansvaret, mens Jens Johan Hjort i realiteten stod utenfor politikken. Som ordfører hadde han kun en representativ rolle, noe som ofte underkommuniseres av media. Kristin Røymo har altså skjøttet begge de rollene. Og det skussmålet hun får fra de hun samarbeider med tror vi deles av de mange i vår kommune som møter ordføreren vår. Vi ser henne ute blant folk i hverdag og fest, i sorg og glede, alltid nærværende og varmt tilstede. - Kristin er ein engasjert og strategisk leiar som ikkje mister målet av syne, sier SVs Pål Julius Skogholt. - En inkluderende og svært hardtarbeidende leder, sier Jens Ingvald Olsen fra Rødt. Andre fremholder Kristins dyktighet, raushet og brennende engasjement i både små og store saker; et engasjement som alltid er der - også når kameralyset er slått av. Vi må kunne forvente at politiske analyser også kan få fram slike sider ved våre fremste folkevalgte når de, som naturlig er, kontinuerlig vurderes. 

På tampen vil vi understreke følgende; vi tar på det største alvor at Arbeiderpartiet ikke har den tilliten hos Tromsøs befolkning som vi ønsker at partiet skal ha. Derfor har styret i Tromsø Arbeiderparti sammen med våre partifeller i kommuneledelsen tatt initiativ til å revitalisere samarbeidet internt i partiet og også legge et løp for å møte våre mange partilag i hele kommunen. Vi mener at også vi som styremedlemmer har en jobb å gjøre for å lykkes med god forankring og bedre samarbeid. Og vi skal ut i hele byen og i distriktene for å møte folk og lytte til deres synspunkter. Vi er overbevist om at Tromsø trenger sosialdemokratisk politikk, med satsing på gode fellesskapsløsninger, framfor privat velstand for de få. Vi trenger en god politikk for å kunne skape mer og fordele godene rettferdig. Og vi trenger trenger mer solidaritet og hjertevarme - alt dette Tromsø er kjent for. Derfor er vi medlemmer i Arbeiderpartiet, derfor har vi meldt oss på i kampen for å gjenvinne tillit hos folk i byen vår.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse