Annonse
MILITÆRT: President Vladimir Putin og statsminister Dmitrij Medvedev skuer utover militærparaden på Den røde plass for å feire seieren over Adolf Hitlers Tyskland 9. mai 1945. Foto: Grigorij Dukor / Reuters / NTB scanpix

Generalenes comeback

Dette har vi sett før. Nå tar den militære logikken over. Det er klart for generalenes comeback, i Russland og i NATO.

Inntil nylig snakket norske utenriksministre om samarbeid med Russland. Børge Brende snakker nå om å vise fasthet og styrke.

I høst er det 25 år siden den kalde krigen ble avsluttet. I Nordlys markerer vi dette med en reportasjeserie om jernteppet i nord, presentert i papiravisa og i det nye digitale betalingstilbudet Nordlys Pluss. Siden arbeidet med serien ble initiert i vår, er temaene dessverre blitt stadig mer aktualisert av urovekkende begivenheter i dagens Europa. Når Russland nå har minst 1000 regulære soldater inne i et suverent naboland, tar den militære logikken over. Det er klart for generalenes comeback, i Russland og i NATO.

Er begrepet en ny kald krig dekkende? Svaret er bare betinget ja, fordi Europa er dramatisk endret siden NATO og Warszawapakten sto oppmarsjert med tusenvis av tanks, jagerfly og atomstridshoder på slettene i et delt Tyskland. USA og NATO vant på mange måter den kalde krigen, Warszawapakten ble rustet i senk. Regimet i øst råtnet på rot. Da folkemassene ved Øst-Tysklands 40-årsjubileum i oktober 1989 ropte «Help us, Gorbie!» (Gorbatsjov) i stedet for å hylle DDRs diktator Erich Honecker, innså vi at råten var uopprettelig. Moskva rullet ikke ut sine tanks slik de pleide og mistet grepet over Øst-Europa. Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Europa er forandret, så det er i tilfelle en ny kald krig, ikke den gamle om igjen. At så mye ble forandret er en del av problemet, sett med russiske øyne. På 1990-tallet lovet vestlige ledere tilbakeholdenhet med å rekruttere EU- og NATO-land i Moskvas gamle bakgård. Det hjalp lite når folket i gatene ropte på vestlig frihet. En gammel stormakt, som ser sine aller siste allierte forsvinne til «fienden», er farlig. Når Vladimir Putin hevder det er fascister som har tatt makten i Ukraina, er det selvsagt propaganda. Men hva hvis russerne tror på propagandaen selv? Hvis det finnes en dyrekjøpt erfaring i Russland, så er det at man aldri mer skal legge landet åpen for totalitær aggresjon. At Russland selv  er aggressivt og totalitært, nevnes ikke i festtalene under andre verdenskrig-jubileene.

Den gamle kalde krigen lærte oss at den militære logikken setter mange idealer i det sivile samfunnet til side. Hva dette innebærer vet alle godt voksne folk i Nord-Norge. I den kalde krigen framsto landsdelen nærmest som en festning. NATO-øvelsene var så store at de liknet virkelige krigsforberedelser. Hemmelighold, mistenkeliggjøring, dekkoperasjoner og krav om ytterligere opprustning fulgte. Det er fare for at denne militære logikken er på vei tilbake. Inntil nylig snakket norske utenriksministre om samarbeid med Russland. Børge Brende snakker nå om å vise fasthet og styrke. NATO viser muskler, på god avstand fra Ukraina.

I dette iskalde klimaet prøver noen politikere å holde fast på ideen om et samarbeid over grensen. Fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark har i helga vært i Murmansk for å inngå nye samarbeidsavtaler. Reisen var planlagt lenge, men måtte nå klareres med Utenriksdepartementet. Man er enige over grensen at det er viktig med dialog og å fortsette samarbeidet. Jeg heier på dette, fordi det gir håp om at vett og forstand og politiske løsninger fortsatt finnes.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse