Annonse
TESTET: Fredag startet Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø en omfattende korona-testingen av ansatte ved sykehuset. Foto: Eskil Mehren/Nordlys

Generasjon "Me First"

Vi er blitt vant med at staten skal rydde opp når krisen oppstår. Nå ber staten oss om hjelp til å forsøke å berge samfunnet.

Først en påstand: Korona-viruset vil på sikt føre noe positivt med seg.

Deretter en konstatering: Korona-viruset har vist at nordmenn først og fremst er opptatte av hvordan man skal leve, og ikke overleve.

For mens statsministeren gått til det skritt å innføre de mest inngripende tiltakene Norge har opplevd siden den andre verdenskrigen, med store begrensninger i personlig frihet, valgte mange å se på dette som en slags hybrid av pinsehelg, fridager med sykt barn og 2. juledag. Fjellet i Sør-Norge var fulle av hytteturister. Svenskehandelen fikk et korona-byks, og i Tromsø måtte politiet true turoperatører til å la være å frakte turister rundt for å se på nordlyset.

Personer som var satt til å jobbe hjemmefra ble intervjuet i skisporet av NRK: Dette er jo hjemmekontoret mitt, sa den unge langrennsutøveren.

I stedet for å holde seg hjemme og forsøke å stoppe spredningen av et virus som i rekordfart spres i befolkningen, valgte vi å fortsette å reise på ferier og gå på byen.

Hvorfor er det så vanskelig å innse alvoret i en alvorlig situasjon?

FRYKTEN ER FREMMED

Det er lenge siden nordmenn kjente på en frykt for at samfunnet ville kollapse. Det er flere generasjoner siden dårlige avlinger eller svart hav ville føre til nød for familien. Dagens nordmenn går ikke i tog mot atomtrusselen, selv om Norge i disse dager gjør seg klare til å ta imot amerikanske atomubåter til kai i Tromsø. Dersom dårlig vær ødelegger kornhøsten, logger bøndene seg inn på Landbruksdirektoratets nettsider og fyller inn et skjema for erstatning.

Mister du jobber, kommer Nav deg i møte.

De av landets befolkning som har opplevd krig er snart i ferd med å dø ut. Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg mente faktisk at det er et problem at verden i dag ledes av mennesker som aldri har opplevd krig. Hvordan kan man vite hvor ødeleggende og destruktiv en væpnet konflikt er, dersom man ikke selv har følt det på kroppen?

Det er nok fullt mulig å forstå hvor ille en krig er, uten å ha opplevd det selv. Men forståelsen av hvor alvorlig en krigssituasjon er for samfunnet og enkeltmennesket, er nok vanskeligere å forstå.

DU ER FORSVARET

Forsvaret skal til høsten legge fram sin nye langtidsplan. Der kommer forsvaret til å peke på viktigheten av et militært-sivilt samarbeid for å styrke beredskapen i samfunnet.

Det er børstet støv av begrepet totalforsvaret. Altså, en situasjon der alle innbyggerne i samfunnet er en del av forsvaret mot en eksternt trussel.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, lanserte høsten 2018 kampanjen «Du er en del av Norges beredskap». Hovedbudskapet er at alle har et ansvar for å tenke gjennom hvilke hendelser og ulykker som kan skje. Du har også et ansvar for å ta vare på deg selv og de aller nærmeste i tre døgn dersom kritisk infrastruktur faller bort.

Direktoratet oppsummerer selv hvorfor en slik egenberedskapstekning i befolkningen er helt nødvendig: Klimaendringene har bidratt til mer ekstremvær som kan føre til bortfall av det man beskriver som kritisk infrastruktur, som strøm, vannforsyning og mobilnett.

Et mer selvhevdende Russland gjør at Norge ruster opp sitt forsvar. Spesielt i nord har Norge de siste årene opplevd at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Økt sikkerhetstenkning i befolkningen, der innbyggerne selv er i stand til å ta vare på seg selv, er en naturlig del av et moderne totalforsvar. Både Troms og Finnmark har erfart hvordan migrantkrisen i 2015 og jamming av GPS-signaler fikk store konsekvenser for det norske samfunnet.

TRYGGHETEN ER SÅRBAR

Men i tillegg er det ikke til å komme fra det faktum at Norge er verdens tryggeste og mest stabile land, har gjort nordmenn lite oppmerksomme på farene som truer der ute. Vi er blitt for vant til at andre rydder opp når noe ikke fungerer. Direktoratet peker selv på at det er mange tjenester og funksjoner som skal fungere for at våre liv skal gå rundt uten store problemer. «Det er faktisk en sårbarhet, og et argument for hvorfor folk bør tenke over hvordan de kan forberede seg best mulig hvis noe skulle skje».

– Gjennom mange fredelige år er vant til at alle kritiske samfunnsfunksjoner i stort er oppe og står. Dersom det skjer noe stort, vil alle bli prioritert. Men dersom vi får flere hendelser flere steder, eller flere større hendelser parallelt, vil systemene ha nok med håndtere det som skjer, og hver og en av oss må ta ansvar for oss selv, fortalte daværende DSB-direktør Cecilie Daae til High North News i fjor.

I dag er Daae direktør i Helse Nord ansvarlig for den viktigste sivile beredskapsressursen i Nord-Norge.

ALVORET SYNKER INN

Alvoret over situasjonen, der vi har et virus som sprer seg i rekordfart over hele jordkloden og potensielt kan ta livet av titusener av mennesker, synes å synke inn. Desperate hyttefolk ber nå om hjelp til å komme seg hjem, mens familier over hele landet gjør seg klare til en isolert tilværelse i ukene framover.

Korona-krisen landet står midt oppe i, vil gå over.

Ja, det vil koste. Bedrifter vil gå konkurs, folk vil miste jobbene sine.

Personer kommer til å dø.

Vi er blitt vant med at staten skal rydde opp når krisen oppstår. Nå ber staten oss om hjelp til å forsøke å berge samfunnet.

Når denne krisen er over, vil AS Norge være styrket. Den norske befolkningen vil gå i fra å være Generasjon Me First som vil realisere seg selv, til å bli oppmerksomme på det kollektive ansvaret for å bekjempe de farene som truer der ute.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse