Sammenslåingen av Troms og Finnmark er i ferd med å få et svært destruktivt utfall og bli en overkjøring av det regionale demokratiske nivået i hele regionen. Nå er tiden inne for at også statsråd Monica Mæland og regjeringen innser alvoret, skrive MDGs Askild Gjerstad. Foto: Terje Pedersen, Scanpix

Gi Finnmark makt i fellesnemnda

Den siste ukens fremstøt fra regjeringspartiene for å få slått sammen Finnmark og Troms, virkeliggjør dessverre det verste scenarioet vi kunne tenke oss da sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget i juni 2017.

Før helgen kom innkallingen fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland til første møte i fellesnemnda 17.desember i Tromsø. Her innkaller altså Mæland til en fellesnemnd bestående av 19 representanter fra Troms og 9 fra Finnmark. I det opprinnelige forslaget til fellesnemnd fra departementet i april 2018, hadde Finnmark 17 representanter mot Troms sine 19.

Miljøpartiet De Grønne har vært krystallklare fra dag en på at både Troms og Finnmark må sikres god og bred representasjon i fellesnemnda om sammenslåingen skal skape en funksjonell region. For vel et år siden var alle fylkestingsrepresentantene i Troms og Finnmark samlet til et felles fylkestingsmøte i Kirkenes. Da hadde vi mange partier med oss på at begge fylkene burde være godt representert i fellesnemnda. Til og med to av partiene som utgjør stortingsflertallet i saken var positive til dette. I Kirkenes foreslo KrF i Troms og Finnmark 19 representanter fra hvert fylke i fellesnemnda, Høyre i begge fylkene var også opptatt av likevekt i fellesnemnda og foreslo 11 representanter fra hvert fylke.

Marerittscenarioet

Ideen om at Finnmark skal ha mindre enn en tredjedel av representantene i fellesnemnda, stammer fra en forskriftsendring fra departementet i juni 2018. Da understreket likevel kommunalminister Monica Mæland at Finnmark kunne få tilbake representasjonen på 17 medlemmer om de bestemte seg for å delta i sammenslåingsarbeidet.

I tillegg til Mæland sin innkalling til møte i fellesnemnda før helgen, har fire representanter fra regjeringspartiene i Stortinget levert inn et representantforslag om en lovendring. Dette representantforslaget innebærer at regjeringen får fullmakt til å overta styringen over sammenslåingen når fellesnemnda ikke treffer de nødvendige beslutningene. Det scenariet vi nå ser, med et stortingsflertall og en regjering som overkjører den regionale demokratiske styringen av Troms og Finnmark, er oppskriften på en splittet region lengst i nord i lang, lang tid fremover. Dette er marerittscenariet vi skulle unngå.

Stemoderlig behandling i Stortinget

Kronargumentet til tilhengerne av sammenslåingen er at et flertall på Stortinget har vedtatt sammenslåingen, og derfor må både fylkestingene og befolkningene i Troms og Finnmark også godta denne. Dette argumentet tar likevel ikke høyde for en rekke problematiske sider ved sammenslåingen. For det første er ikke dette noen hvilken som helst sak. Vedtaket om sammenslåing berører nemlig noe av det mest grunnleggende i et demokrati, det handler om mulighetene til å kunne påvirke sin egen hverdag gjennom politikken. I Finnmark er det mange som frykter at regionreformen vil føre til at deres interesser vil bli nedprioritert.   

Det sier seg selv at et stemoderlig behandling i Stortinget, der det blant annet har kommet frem at vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark var et nattlig kompromiss mellom regjeringspartiene og støttepartiene Venstre og KrF, er en fremgangsmåte som ikke skaper tillit til våre viktigste demokratiske institusjoner. Dessuten er verken Sametinget og fylkestingene invitert til høring om sammenslåingen, slik som loven forutsetter. Oppgavemeldingen som kom fra regjeringen i oktober, gir attpåtil de nye regionene alt for få viktige politiske oppgaver som kan gjøre reformen attraktiv for noen andre enn nasjonale politikere som ønsker å kvitte seg med noen ubetydelige oppgaver. Så stor er altså respekten for det regionale folkevalgte nivået i regjeringskontorene.  

Innser Mæland alvoret?

Miljøpartiet De Grønne er ikke i tvil om at sammenslåingen av Troms og Finnmark burde reverseres. Prisen for sammenslåingen er blitt for høy, det er vi som bor i nord som må leve i en landsdel som er preget av splittelse i årene fremover. De Grønne er likevel såpass pragmatiske at vi innser at regjeringen ikke kommer til å snu i denne saken. Det burde uansett være innlysende at forsøkene på å marginalisere Finnmark sin makt i sammenslåingen, bidrar til å splitte den nordligste regionen i enda større grad.

Dersom det skal være noe som helst håp om å få til en regional demokratisk styring av sammenslåingen i nord, må kommunaldepartementet snarest gi Finnmark den opprinnelige representasjonen på 17 mot Troms sine 19 medlemmer i fellesnemnda. Med en såpass god representasjon fra Finnmark, vil det være mulig for fylkestinget i Finnmark å stemme for deltagelse i fellesnemnda uten å risikere å bli overkjørt av politikerne fra Troms i alle saker. Det er en sjanse regjeringen ikke kan la glippe.

Sammenslåingen av Troms og Finnmark er i ferd med å få et svært destruktivt utfall og bli en overkjøring av det regionale demokratiske nivået i hele regionen. Nå er tiden inne for at også regjeringen innser alvoret. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse