Annonse
Mohamed Jabaly
Mohamed Jabaly, på jobb.

Gi meg landet mitt tilbake!

Like før julaften har norske myndigheter bestemt at det ikke er rom på herberget for min venn, Mohamed Jabaly. Dette er like horribelt som det er absurd – og la meg fortelle deg nøyaktig hvorfor.

Den restriktive innvandringspolitikken regjeringa vår fører i dag er ikke av nødvendighet – den er av vond vilje.

Den unge, talentfulle og internasjonalt anerkjente (!) dokumentarfilmskaperen og fotografen Mohamed Jabaly blir i disse dager utvist fra Norge – til et Gaza hvor han er nekta innreise. Etter utsendelsen, dersom den blir effektuert, vil Mohamed bli plassert i en flyktningeleir, sannsynligvis i Egypt. Sommeren 2015 var jeg så heldig å få jobbe med Mohamed, da han filma en konsert Ida Løvheim og jeg holdt på Verdensteatret i Tromsø. I likhet med alle andre som har hatt med Mohamed å gjøre lærte vi ham å kjenne som et varmt, arbeidsomt og sjenerøst menneske.

Beslutninga fra UDI og UNE om å nekte ham opphold og arbeidstillatelse i Norge er like hjerterå som den er meningsløs. De eneste individene som i denne saken har vært til last for norske skattebetalere er saksbehandlerne som beslutta å utvise Mohamed. Dette betyr av vi per i dag er et land som avviser mennesker som behøver hjelp – ikke for egen vinning, men for å illustrere et poeng. Statsråd Sylvi Listhaug, med regjeringa i ryggen, ønsker å vise for all verden at Norge er et land hvor ingen er velkomne.

Dette er absurd. Det er absurd å hevde at noen andre land i verden skulle være bedre rusta til å ta imot mennesker på flukt enn Norge. Det er absurd at et land hvor en betydelig del av befolkninga – inkludert kongefamilien – sjøl var flyktninger for en generasjon siden, verken eier raushet eller anstendighet nok til å ta imot flyktninger fra andre land. Dette er like absurd som at barn påstås å være myndige, for så å sendes til steder ingen statsråd ville besøkt uten et kobbel av livvakter. Dette er like absurd som at familie på familie sendes ut av Norge på tross av å ha bodd og arbeidet her i tiår – noen endatil som arbeidsgivere. Dette er like absurd som at vennen min, Mohamed, blir tvunget til å dra, uten å ha noe sted å dra til. Den restriktive innvandringspolitikken regjeringa vår fører i dag er ikke av nødvendighet – den er av vond vilje. Den beskytter ikke asylinstituttet – den er av vond vilje. Den hjelper ingen i nærområdene – den er av vond vilje. Den er verken uinformert eller naiv – den er av vond vilje. Den sparer ikke samfunnet for utgifter – og ærlig talt, burde vi ikke i så fall tatt oss råd? – den er av vond vilje. Monstrøst umenneskelig og vond vilje. Jeg vil ha skattepengene mine tilbake. Jeg vil ha vennene mine tilbake. Jeg vil ha landet mitt tilbake.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse