Annonse
Jeg har selv erfart hvor viktig fysisk aktivitet er for rehabilitering etter kreftbehandling, skriver artikkelforfatteren - her på Steinskartinden en flott vårdag i mai 2020. (Foto: Privat)

Gi UNN et pusterom!

Å trene en kreftpasient er ikke som å trene en hvilken som helst annen utrent kropp. Behandling med cellegift, stråling og andre tunge medikamenter setter sine spor. Det er her Pusterommet kommer inn.

På tross av overskriften: Dette innlegget handler verken om koronaviruset, eller at UNN trenger en pause fra medias kritiske blikk. Hensikten er å synliggjøre at UNN, og hele Nord-Norge, mangler et viktig krefttilbud som finnes i resten av landet.

Stiftelsen Aktiv mot kreft etablerer Pusterom på norske kreftsykehus. Pusterommet er et treningssenter hvor kreftpasienter kan trene under og etter kreftbehandling. Slike treningssenter finnes i dag ved sykehusene Ahus, Bærum, Drammen, Gjøvik, Haukeland, Kongsberg, Kristiansund, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ringerike, Skien, Stavanger, St. Olav, Tønsberg, Ullevål og Ålesund. Det er også etablert et Pusterom på sjøen, i samarbeid med Kongelig Norsk Seilforening.

At tilbudet ikke finnes nord for Trondheim, skyldes ikke manglende vilje hos Aktiv mot kreft. Stiftelsen har forsøkt, og forsøker fortsatt, å etablere et eget Pusterom i Tromsø. Aktiv mot kreft tilbyr å finansiere etableringen og betale for driften de tre første årene. Utfordringen har vært å finne egnede lokaler. Det er en utfordring ledelsen ved UNN må bidra til å løse. Om tilbudet ikke kan etableres i eksisterende lokaler, må andre løsninger vurderes.

Hvorfor er dette så viktig? Det forskes stadig mer på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreftbehandling. Aktiv mot kreft støtter slik forskning. Resultatene indikerer at fysisk aktivitet både har betydning for hvor effektiv behandlingen er, og ikke minst for hvor vellykket rehabilitering etter endt behandling blir. For kreftpasienter, og deres pårørende, er selvfølgelig begge deler viktig. For samfunnet, er det av stor betydning at de som har gjennomgått kreftbehandling kan komme tilbake og bli produktive samfunnsborgere igjen. Et treningstilbud som er tilpasset og kvalitetssikret, kan bidra til dette.

Jeg har selv erfart hvor viktig fysisk aktivitet er for rehabilitering etter kreftbehandling. I fjor fikk jeg påvist aggressiv lymfekreft. Prognosen for denne kreftformen er god, men krever tilsvarende aggressiv cellegiftbehandling. La meg si det slik; jeg fikk et nytt syn på hva det betyr å gå helt i kjelleren. I akuttfasen opplevde jeg å få førsteklasses behandling ved UNN. Jeg ble særdeles godt ivaretatt av både leger, kreftsykepleiere og annet personell. Kreftlegene kommuniserte også tydelig underveis hvor viktig det var å komme raskt i gang med fysisk aktivitet. I rehabiliteringsfasen er det imidlertid mer opp til den enkelte å organisere dette. Jeg var «heldig» ettersom jeg ble rammet av kreft som relativt ung, var vant til å trene fra før, og hadde ressurser til å følge dette opp. Men selv med mitt privilegerte utgangspunkt, var det vanskelig å velge rett treningsform og ikke minst riktig treningsbelastning. Jeg glemmer aldri første treningstur. Det tok ca. 45 min å gå rundt Prestvannet (1 km), og jeg måtte sove to timer etterpå. Nå, ti måneder senere, kan jeg gå toppturer med kompiser og trene intervall i Holtbakken. Det er et resultat av målrettet og tilpasset trening.

Å trene en kreftpasient er ikke som å trene en hvilken som helst annen utrent kropp. Behandling med cellegift, stråling og andre tunge medikamenter setter sine spor. Det er her Pusterommet kommer inn. For at treningen skal bli målrettet og effektiv kreves det kunnskap, tilpasninger og forståelse for hva man har vært igjennom. En følelse av felleskap kan også ha stor betydning for motivasjonen. Jeg tror alle kreftpasienter vil ha godt av et slikt tilbud, men det er særlig viktig for eldre, utrente, pasienter med tilleggslidelser og andre sårbare grupper. For et universitetssykehus må det også være interessant å ha potensielle forskningsobjekter nært der forskningen foregår. Jeg håper derfor at ledelsen ved UNN kjenner sin besøkelsestid, og legger til rette for etableringen av Nord-Norges første Pusterom.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse