Annonse
Det reelle arealbeslaget for vindkraftverka som er bygd og under bygging representerer derfor ikke meir enn rundt 15 kvadratkilometer. Det tilsvarer 0,03 promille av heile landets areal, skriver Oddmund Enoksen. (Foto: Colourbox)

Giftig vindkraftdebatt

Det Motvind har dokumentert, er manglende kunnskap. Kunnskap om hvor mye fossilt energibruk som må erstattes av fornybar energi. Og kunnskap om hvor lite det er å hente på opprustning av gamle vannkraftverk.

Irans Ayatollah Khomeini kalte i sin tid USA for «Den store Satan». For Hongset og hans organisasjon Motvind ser det ut til at vindkraft har inntatt den samme rollen.

På forsommeren i år var vi vitne til at Hogne Hongset velta seg i krigsretorikk i et forsøk på å piske opp motstand mot utbygging av vindkraft. På Nordnorsk debatt 15. oktober går Hongset et skritt videre. Vindkraft sammenlignes med nervegiften DDT. Og det stopper ikke der. Også legemiddelet Thalidomid, som førte til fosterskader og misdannelser på rundt 15 000 barn – herunder manglende føtter, armer og ører, setter han i samme bås som vindkraft.

Den store Satan og katastrofen

Irans Ayatollah Khomeini kalte i sin tid USA for «Den store Satan». For Hongset og hans organisasjon Motvind ser det ut til at vindkraft har inntatt den samme rollen. For det virker ikke å være noen grenser for hvilke argumenter de er i stand til å bryte ut av seg i «krigen» mot utbygging av vindkraft.

Ifølge Hongset har vindkraft vist seg å få «katastrofalt negative konsekvenser». Hva det «katastrofale» skal bestå i, får vi ikke noe svar på. Men siden nervegiften DDT hadde katastrofale konsekvenser i naturen, er det vel grunn til å anta at det er naturinngrep i form av vegbygging og fundamenter for vindturbiner som skal representere katastrofen når det handler om vindkraft.

Vindkraftas arealbeslag

Planområdene for de 42 vindkraftverka som er satt i drift og de 20 som er under bygging, er under 500 kvadratkilometer. Det utgjør i overkant av 1 promille av Norges landareal. Av disse planområdene er det bare en liten del av arealet som vil bli beslaglagt til vindturbinene og nødvendige veger. Mellom 2 og 3 % av planområdet er det som i praksis blir tatt i bruk.

Det reelle arealbeslaget for vindkraftverka som er bygd og under bygging representerer derfor ikke meir enn rundt 15 kvadratkilometer. Det tilsvarer 0,03 promille av heile landets areal.

Å karakterisere et så beskjedent arealbeslag som en «katastrofe», er å øve vold på språket. Og man kan virkelig lure på hvilke ord Hongset måtte ha leita etter i ordlista for det tilfelle at det virkelig inntrådte en katastrofe.

Motvind mangler kunnskap

Hongset påstår at vi kan elektrifisere Norge uten meir vindkraft. For dette har angivelig Motvind dokumentert.

Det Motvind har dokumentert, er manglende kunnskap. Kunnskap om hvor mye fossilt energibruk som må erstattes av fornybar energi. Og kunnskap om hvor lite det er å hente på opprustning av gamle vannkraftverk.

Behovet for ny kraft

I 2018 var Norges energiforbruk 322 TWh. Av dette utgjorde 128 TWh elektrisitet mens 172 TWh kom fra olje, naturgass og kull.

Hvis vi skal fase ut den fossile energibruken og samtidig opprettholde vår industriproduksjon og normal vekst, vil vårt årlige kraftforbruk øke med mellom 40 og 80 KWh fram mot 2050. Økninga vil bli enda større med ny næringsutvikling med stort kraftbehov. Dette framgår av rapporten «Kraftforbruk i et utslippsfritt Norge» som Oslo Economics presenterte i sommer.

Lite potensial for ny vannkraft

Det økte kraftforbruket må komme gjennom fornybar energi. Og da kommer vi ikke utenom vindkraft. For det er ikke slik at vi bare kan ruste opp gamle vannkraftanlegg og dermed skaffe oss den fornybare energien vi trenger. Potensialet for ny kraft gjennom slik opprustning ser svært begrensa. NVE har beregna potensialet til mellom 1 og 3 TWh.

Hvis man i tillegg til opprustning gjennomfører utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg, er potensialet større. I NVE sin siste beregning, som ble presentert i oktober i år (Fakta nr 6/2020), er det teknisk-økonomiske potensialet anslått til 7,6 TWh.

Utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg krever imidlertid ny konsesjonsbehandling. Og da vil også konsekvensene for natur- og miljø måtte vurderes. Det må her som ved vindkraftutbygging måtte gjøres avveininger mellom naturinngrep og den økte krafta som inngrepet vil gi.

For det tilfelle at heile potensialet ved opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg skulle bli realisert, vil man ha behov for flere ganger 7,6 TWh for å komme i mål med å erstatte fossilt brensel med fornybar energi.

Hongset og Motvind står uten svar på hvordan de skal løse dette uten å bygge ut vindkraft.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse