Annonse

Gigantonami, ka e det som e i veien med verden?

Eller kanskje vi heller sku si ka e i veien med NORGE? To side av samme sak?

Kjepphesta har æ bare sedd på film. I amerikanske filma, og i en Monte Pyton-film. Det nærmaste vi har kommen te de her konkrete lekehestan her på berget, e nok de moderne sparkesyklan, før de blei elektrifisert, vel å merke.

Men som så mange andre leketøy så som Barbie-dukke, mobila osv, steig ordet opp te det abstrakte planet og blei et begrep og et symbol. Og sånne kjepphesta e heller ikke æ fri for.

Æ tenkte no norsk næringspolitikk, men kom i tvil. Har vi nokka vi kan kalle nærinspolitikk her i landet? Vi hadde sjølsagt Jernverket. Og de som trudde de va styrandes organa, fatta nån sterke vedtak i si tid innafor de to største næringen: oljeboring og feskeoppdrett.

Utvinninga av det svarte gullet under havet sku skje i et moderat tempo som ikke sku ødelegge norsk økonomi eller arbeidsmarked. Og foredlinga av laksen fra villfesk te husdyr sku forbeholdes enkeltpersona i utkantstrøk med få arbeidsplassa.

Hadde de der vedtakan blidd respektert og etterlevd, ville det vært sterkt begrensandes for gigantomanien, som kanskje e en menneskelig egenskap, eller bare ett av kjennetegnan på markedsøkonomien som det et moderne å kalle kapitalismen i dag?

En fransk filosof, Durkheim, skreiv for lenge sia at mennesket e pr definisjon umettelig og må derfor holdes i stramme tømma. Han kalle det altså en egenskap, eller svakhet. Mange si tvert om at det e en styrke, og har bragt oss dit vi e i dag. Æ e nok redd det siste e sant. Men som alle utopista, trur æ en anna verden kunne vært mulig.

Fesken har vi levde av her i landet i tusen år, Lenge tok hanseatan brorparten av profitten, mens folk i nord satt igjen med peppaerkake og gjeld som de prøvde å gjøre arvelig. Da laksen blei husdyr, økte pengestrømmen og da profitten vaks nok, strømma internasjonale gribba te for å sikre sæ sin del, fortrinnsvis hele.

I oljesktoren va gribban klar fra starten, men god politikk eller griseflaks holdt dem lenge på armlengdes avstand. Men utvinningstakten gikk fort gjennom taket og profitten blei satsa på internasjonal lotto, der den e like sikker som sneen i april.

Etter at danskan hadde modernisert Don «kysjott» sine gamle motstandera, utgjør de sjølsagt brukbare supplement i kraftsektorn. Men så slår gigantomanien inn igjen, Større, flere og overalt! Over alle støvelskaft! Ei mølla eller tre kunne levert strøm te små lokalsamfunn og spart nån kraftlinje. Men som alternativ te tyske atomkraft!? Kusjit!

Kull- og stålunion som fredsprosjekt, brukbar idé. Men da det vaks te en hovedrival te bandittstaten USA, som det helt i tråd med spådomman te norske motstandera vise sæ bortimot umulig å komme sæ UT av!

No har æ ikke for vane å basere mæ på Bøkenes Bok te vanlig, men fabelen om Babels Tårn e kan hende inne på nokka?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse