Annonse
DE SOM GIR BLAFFEN: De holder aldri avstand, tar ingen hensyn, og fikser ikke å stå eller gå i kø på anbefalt vis. (Illustrasjonsfoto. Colourbox)

De som gir blaffen

Der var full gass, med masse mennesker og party og stinn brakke.

Smittetoppen kommer i juni. Eller var det september? Noen mener det vil skje ved årsskiftet. Og noen av oss gjør hva de kan for å påskynde utviklingen.

Du ser dem på bussen, i gata, på kjøpesenteret og på gang- og sykkelstien. De holder aldri avstand, tar ingen hensyn, fikser ikke å stå i kø på anbefalt vis, ja selv når de er ute og går tur, breier de seg på stiene flere i bredden og sørger for at det ikke blir mange centimetres klaring når de møter andre.

Og det blir stadig flere av dem. For nå er restriksjonene delvis opphevet, det tar de som et tegn på at det er «business as usual». De er lei av koronaen og dens begrensninger, det er vi alle. Men de fleste av oss bærer enda på en redsel for denne sykdommen, som hittil har tatt 233 liv her i landet og skapt mye lidelse og senskader for dem som overlevde. Vi har respekt for de som er særlig sårbare i denne situasjonen, vi kjenner alle en kreftsyk eller noen med andre underliggende sykdommer.

Sånn er det ikke for de som gir blaffen. De som sniker seg over grensa for harryhandel, for eksempel. Til Sverige, av alle steder. Landet som har sluppet viruset løs, og nå har nær 3700 døde. Eller de som gir en god dag i karantenebestemmelser og farter på butikken eller polet likevel. Noen har brent seg på det, blitt tatt og fått bot. For ikke å snakke om de som skryter på Facebook av å ha neglisjert retningslinjene. Heldigvis får de så ørene flagrer. En lokalpolitiker i Nordland måtte slette et innlegg etter sviende kritikk fra omgivelsene.

Hva med 17.mai, spurte vi oss selv for ei ukes tid siden. Jo, helga ble som forventet: like mye fyll og bråk som til vanlig. Koronaen la ingen demper på festen for altfor mange. Der var full gass, med masse mennesker og party og stinn brakke. Så mens kongefamilien kjørte rundt i hovedstadens gater, hilste på folk og drev forbilledlig nasjonsbygging, hadde politiet det like travelt som på en vanlig 17.mai, med å stoppe fester som var ute av kontroll.

Det kommer en oppblomstring av viruset nå som en del restriksjoner er opphevet. Smittetoppen er på ingen måte nådd, men myndighetene har jo håpet på en utvikling som kan styres. For nå er vi forberedt. Det var vi ikke da pandemien traff landet. Da hadde vi smittevernsutstyr for bare noen uker. Nå har vi kjøpt oss tid, ved hjelp av harde tiltak i et par måneder.

Helsevesenet har rustet seg til mer kamp. Sykehusene er bedre rigget, lokalene og utstyret er på plass. Også sykehjem og psykiatriske sykehus, som har pasienter som neppe tåler å bli flyttet på, er forberedt på en ny runde. Den gradvise, kontrollerte oppmykningen i samfunnet fører trolig til det.

Justisministeren ønsker å forlenge innreisereglene til Norge fram til nyttår. Men i forslaget fra departementet er det unntak for så mange grupper, at det blir umulig å håndtere karantenebestemmelsene i ettertid. Og vi har solid erfaring for import av smitte. Den vil være uunngåelig med dette opplegget.

Samfunnet kan ikke være stengt ned i månedsvis. Unntakstilstanden tærer på tålmodighet og på vilje til å delta i det vi liker å kalle en felles dugnad. Men utholdenhet er også en god egenskap. For uansett hvor lei vi er av hele koronaen, har vi et samfunnsansvar, trolig inn i 2021.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse