Annonse
MDG mener miljømyndighetene og oppdrettsindustrien er nødt til å begynne å forholde seg til eksisterende kunnskap og naturmangfoldloven. Den eneste kjente metoden for å være føre-var er å få oppdrett inn i lukkede anlegg, skriver Tor Mikalsen. Foto: Colourbox

Gjelder naturmangfoldloven for oppdrettsindustrien?

Oppdrettsindustrien omsetter for titalls milliarder i Norge. Samtidig øker diskusjonene om negative effekter av oppdrett. Engasjementet er stort fra fiskere, politikere, naturvernorganisasjoner, og ikke minst lokalbefolkningen rundt om. Folk er opptatt av temaer som lakselus, utslipp fra anleggene, rømming og innvirkning på villfisk.

Havforskningsinstituttets risikorapporter for norsk 2017 og 2018, viser at det fortsatt er mange kunnskapshull innen nettopp de områdene som folk er opptatt av. Det store spørsmålet blir da om man følger føre-var-prinsippet, som Naturmangfoldloven legger opp til?

En stor bekymring er at bruk av giftige lusemidler tar livet av reker og andre skalldyr. Risikorapporten 2018 sier at undersøkelser «viser at mange arter er svært følsomme for flere av avlusningsmidlene som brukes i dag, men også at «følsomheten varierer mellom arter». For begge hovedtyper av lusemidler er det en mangel på data fra feltforsøk, som kan vise effektene som lusemidlene har på reker og andre skalldyr. Man vet for lite. Det er også nylig publisert en rapport som viser at hydrogenperoksid dreper sukkertare. Det vil bety en veldig negativ effekt for økosystemene.

En annen problemstilling er hvordan fisk på gytevandring reagerer på oppdrettsanlegg. Kystfiskere har lenge rapportert at de får mindre innsigstorsk i fjorder med oppdrett. Risikorapport for 2017 sier at enkelte forsøk har gitt indikasjoner på at gytetorsk unngår oppdrettsfisk, men at det på bakgrunn av eksisterende kunnskap er vanskelig å si noe sikkert. Nylig er det lansert et 5-årig forskningsprosjekt på hvordan oppdrett påvirker villfisk, men per i dag vet man ikke. Selv om erfaringbasert kunnskap klart viser negativ effekt, har dette ikke virket inn på utbredelsen av oppdrettsanlegg.

Videre er det en generell bekymring rundt utslipp av fiskeavføring og overskuddsfôr fra oppdrettsanlegg. Utslippene er såpass store på små arealer at dette potensielt kan skade økosystemene. Risikorapport 2018 sier at når det gjelder utslipp av næringssalter fra lakseoppdrett er det i dag stor usikkerhet rundt mengden av dette. Det finnes heller ikke systematiske langtidsmålinger av miljøtilstand langs kysten nord for Rogaland.

Miljøpartiet De Grønne mener at vi ut fra tilgjengelig kunnskap om oppdrett ikke kan utelukke alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Ut fra føre-var-prinsippet i Naturmangfoldlovens §9 “skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak”.

MDG mener miljømyndighetene og oppdrettsindustrien er nødt til å begynne å forholde seg til eksisterende kunnskap og naturmangfoldloven. Den eneste kjente metoden for å være føre-var er å få oppdrett inn i lukkede anlegg. Kysten har gitt oss mat, inntekter og levende kultur i flere tusen år. Det kan ikke være slik at vi som samfunn skal risikere irreversibel skade på livet i fjorder og kyststrøk, bare fordi noen multinasjonale selskaper oppnår milliardgevinster av oppdrett i en periode.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse