Annonse
Ofte fremstilles selvskade som om jenter er risikogruppen. Nyere internasjonal forskning synes å underbygge at gutter skader seg like mye  som jenter, skriver Randi Toftehagen. (Foto: Colourbox)

Gjør media selvskade til en "jentegreie"?

Når menn skader seg  selv sier de at det er en  «jentegreie»

Media har oppdaget  at unge jenter  som selvskader har   nettverk  i lukkede kontoer på instagram. Det er ille og må følges opp. Menn som skader seg selv kan erfare skam fordi de holder på med en» jentegreie». Menn er sårbare, selvskader og tar sitt eget liv hyppigere enn kvinner. Media har et ansvar å fremme et nyansert bilde av fenomenet selvskade da det gir fokus og interesse for temaet. Vi må anerkjenne  mannen, også når han trenger omsorg

Menn skader seg mer enn kvinner i et livsløp

Selvskade forstått i et kjønnsperspektiv er  i dag fraværende i medias fokus på selvskade. Ofte fremstilles selvskade som om jenter er risikogruppen. Nyere internasjonal forskning synes å underbygge at gutter skader seg like mye  som jenter, og at menn selvskader  mer i et livsløp enn kvinner. Samtidig er det en usikkerhet rundt statistikk vedrørende selvskade da den ofte gjøres i klinikken. Det er ikke lenger en myte at kvinner søker mer profesjonell hjelp  enn menn. Det er underbygget med holdbar forskning. Dette fremmer en skjevhet hvor menn som ikke oppsøker klinisk oppfølging i større grad faller utenfor statistikk på selvskade. I media synes det som om klinikere sine egne erfaringer med personer som skader seg selv er førende  i  fremstillingen av hvem som selvskader mer enn holdbar statistikk og forskning. Kun Irland i Europa har etablert nasjonal statistikk på selvskade.

 Personen kan oppleve utenforskap relatert til å motta behandling

Selvskade er  for mange en avhengighetsskapende adferd som innebærer at personen må skade seg mer over tid for å oppleve samme lindring av psykiske smerte. Forskning viser også at cirka 80 prosent av  personer som skader deg selv  har en annen psykisk lidelse i tillegg til å selvskade. Samtidig som personene har et høyt lidelsestrykk uttrykker flere  erfaring med at de ofte ikke er ønsket innlagt i psykisk helse fordi klinikere erfarer at de ikke blir bedre men mulig verre under innleggelse.  Dette kan fremme en opplevelse av utenforskap relatert til å motta behandling. Personer med selvskade og suicidal adferd  finner et fellessskap og omtanke i  skjulte rom på nettet. Dette er ikke ny kunnskap for fagpersoner.  

Å selvskade er ikke mestring av psykisk lidelse

Når man selvskader kan personen ha en indre smerte han/hun ikke kan sette ord på. Å finne språket på den psykiske smerten kan ta tid, og desto viktigere er det at personen lærer å avlede seg selv når behovet for selvskade blir intenst. I ulike definisjoner av selvskade beskrives fenomenet ofte som bevisst og villet. Er selvskade villet når 80 prosent har en annen psykisk lidelse i tillegg. Personen kan da for eksempel ha befalende stemmer som sier at personen skal selvskade. Selvskade kan erfares  som en kortvarig lindring av psykisk smerte. På bakgrunn av at selvskaden for mange over tid blir  mer alvorligere og kan overlappe med selvmordsforsøk, kan man stille spørsmål til om selvskade skal defineres som lindring av psykisk lidelse.

Å vise omsorg til personen som selvskader

Selvskade er ikke noe som går over av seg selv, og  er for mange en skjult lidelse  som  streves med over  år. Nå må vi anerkjenne og møte mennesker som selvskader som medmennesker og med holdbar forskning. Hjelpere må tørre å vise omsorg og at de bryr seg om de de er utdannet for å hjelpe. Mulig den terapeutiske tilnærmingen bør evalueres?  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse