Annonse
Det blir for enkelt å tro at et mobiltelefon-forbud skal løse konsentrasjonsproblemene i norsk skole, skriver Viljar Sæbbe. Foto: Colourbox

Gjør som de voksne sier, ikke som de voksne gjør

I samme slengen kunne vi tatt med penn og papir, da muligheten for å tegne kruseduller også kan bidra til dagdrømming. De fleste skjønner at dette neppe er en god ide.

Innføringen av mobilforbud i den norske skolen har før julen dukket opp som et hett tema i flere aviser. VG tok for seg emnet gjennom to ulike leserinnlegg i serien “25 under 25”, og kommentator Silje Charlotte Solstad i Nordlys løfter problematikken i en kommentar 17. desember. Kommunestyret i Tromsø har bedt kommunaldirektøren om å se på mulighetene for å innføre mobilforbud som prøveprosjekt i hele tromsøskolen, og i Stavanger har det nye kommunestyret allerede innført forbud. Det mener jeg er en dårlig idé.

I intervju med Klassekampen sier Rødts gruppeleder i Stavanger, Mímir Kristjánsson, at “ungene ikke har vondt av litt skjermfri”, men det er mye her i livet vi ikke har vondt av å unngå, men som likevel ikke forbys. Det er for eksempel ikke forbudt for ungdom å kjøpe seg brus og godteri i hopetall en tirsdag på butikken, selv om brus og godteri sjeldent gagner helsen. Dette er fordi vi tross alt stoler på at ungdommen klarer å tenke selv. Dette burde også gjelde gjennom skoleløpet. For hva er egentlig formålet med å innføre et forbud? Om formålet er å få øynene vekk fra skjermene og opp mot læreren har vi et stort problem. Som lektorstudent i praksis på to skoler med mobilforbud opplever jeg at både nettbrett og Chromebooker stjeler oppmerksomheten i like stor grad som mobilen gjorde, men siden de begge regnes som verktøy i skolehverdagen er de likevel akseptert. Skal vi derfor forby alle digitale redskaper i skolen for på denne måten å få vekk alle ting som kan forstyrre elevene? I samme slengen kunne vi tatt med penn og papir, da muligheten for å tegne kruseduller også kan bidra til dagdrømming. De fleste skjønner at dette neppe er en god ide.

Om formålet er å fjerne mobbing har jeg nok en dårlig beskjed å komme med. Fenomenet mobbing har vært omtalt i en rekke tiår og har gjort seg gjeldende i skolen lenge før mobilen ble allemannseie. Selvfølgelig skjer store deler av mobbingen i norske skoler i dag på sosiale medier, men problemene her brer seg utover mobiltelefonens rekkevidde. De samme sosiale plattformene eksisterer på både nettbrett og laptop, og her får du tilgang til både Facebook, Instagram og ikke minst TikTok som er utbredt blant unge i dag. Det er med andre ord ingenting i veien for å fortsette den digitale mobbingen også i skoletiden. I formålsparagrafen til opplæringsloven står det at opplæringen i skolen skal “åpne dører mot verden og framtida”, og utvikle “kunnskaper for å kunne delta i arbeid og i samfunnet”.

Å skulle forby mobiltelefoner i skolen, når det er en stor del av både samfunnslivet og arbeidslivet, er en stor bjørnetjeneste for en generasjon som kommer til å oppleve at digitale ferdigheter spiller en enda større rolle i samfunnet enn hva de gjør i dag. En av ferdighetene man derfor bør tilegne seg i skolen er evnen til å legge vekk eller ignorere mobilen når den ikke er til nytte. Dette er en ferdighet en god del voksne forøvrig også kunne tilegnet seg i større grad. Det blir for enkelt å tro at et forbud skal løse konsentrasjonsproblemene i norsk skole. Mobilen er kommet for å bli i samfunnet, så hvorfor skal vi late som at mobilen ikke eksisterer når elevene går gjennom sosialiseringen i skoleverket? 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse