For å gjøre livet litt lettere har meteorologen meldt regn. Og liten kuling.

Ferierapporter fra sydlige strøk burde være forbudt ved lov på Facebook midt i mørketida når vi knapt har krefter til å protestere.

Ferierapporter fra sydlige strøk burde være forbudt ved lov på Facebook midt i mørketida når vi knapt har krefter til å protestere.

Hun går med ei strandveske henslengt over skulderen. Barbeint. Solbrun hud og shorts. Stien hun går på blir bredere jo nærmere hun kommer det turkise vannet. Det er folketomt.

Jeg hever tunge digitale øyelokk og løfter blikket ut. Ikke en sjel å se her heller. Bare spor som snør igjen minutt for minutt. 

Ferierapporter fra sydlige strøk burde være forbudt ved lov på Facebook midt i mørketida når vi knapt har krefter til å protestere. Jeg kjenner misunnelsen ete meg opp fra innsida der kulda klamrer seg til skjelettet og holder meg oppreist gjennom dagene.

I går dro jeg til frisøren. Ikke for å bli ny, men for å reparere skadene. Jeg kom med den løsna hårlokken i håndveska, løfta den fram som et barn og så i det ubarmhjertige sakselyset at jeg burde gå for «gray is the new blonde».

Kanskje en annen dag. En dag det ikke er under ei uke til jul og jeg har mista kontrollen. Ifølge frisøren min er jeg ikke alene. Bare i går hadde hun to telefoner fra villfarne kvinner som trodde de hadde bestilt time til seg selv eller hadde de det kanskje ikke eller var det muligens sønnens frisør hun snakket med? Og så har du alle dem som bestiller seg frisørtime til jul, så de kan sitte der og speile seg i porselenet med nylagt hår. De ringer lille julaften med moppen i handa og mel i luggen og avbestiller.

Jeg har kjøpt én julegave. Og i går kjøpte jeg garn til meg sjøl. Som om det er strikking jeg har mest tid til. Mulig er det underbevisstheta som snakker til meg. Som hvisker at jeg kommer til å få lavere puls dersom jeg tar fram strikkepinnene og konsentrerer meg om 36 masker og et mønster som får øynene til å gå i kryss. At jeg kommer til å glemme alt det andre. At jeg ikke har bakt sju sorter og ikke kommer til å gjøre det heller. At jeg ikke har sydd rull og aldri kommer til å gjøre det. At jeg hver dag står opp og håper adventsstjerna i vinduet har overlevd natta mens jeg skritter over brødsmuler og kunstferdige håransamlinger i trappa og ignorerer posen med søppel som ingen kjennes ved.

Seks dager igjen. Eller er det fem. Svibler. Amaryllis. Vaske. Rydde. Støvsuge. Bake. Skifte på senger. Lys og krans til grava. Godteri til julesokkene. Tilbehør til reinsdyrsteika. Huske å ta den opp av fryseren i tide. Ribbe. Pinnekjøtt. Hellstrøms kompott og når stenger polet?

Det snør igjen. For å gjøre livet litt lettere har meteorologen meldt regn. Og liten kuling. Perfekt holkevær for den som skal sette ekteskapet på prøve og herje byen rundt for å kjøpe sitt første juletre. I plast.

Tove Myhre

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse