Gamle Tranøy vil havne helt i skyggen av Lenvik, hvis de to kommunene slås sammen, tror artikkelforfatteren. Illustrasjon: Nordnorsk debatt

Glansa reklame for sammenslåing

Avtalen dreier seg ikke om virkeligheten etter en evt. sammenslåing. Den må derfor ansees som et rent reklameframstøt.

Intensjonsavtalen for sammenslåing av Tranøy og Lenvik: På yttersia sier man at avtalen er «en stor førbaina bløff». Det er treffende hvis man leser intensjonsavtalen som en beskrivelse av virkeligheten etter en evt. sammenslåing. Men hvis man leser intensjonsavtalen som et innspill i den politiske kampanjen for å få Tranøys politikere og befolkning  og kanskje deretter ditto i Berg og Torsken med, er «glansa reklame» en presis beskrivelse av avtalen. Her gjelder det å gi en positiv – godfølesles for den store kommunen hvor «alt blir så medet bedre».

Hvilken status har en slik intensjonsavtale? Den er helt uforpliktende for politikerne nå og spesielt i framtida. Det vil i praksis si at de kan skrive hva de vil og til og med mene det: « – intensjonene står fast, men vi må forholde oss til de økonomiske realiteter  osv, osv »  Og resultatet vet vi, hvis vi tør og vil vite det: Nedlegging av 80 prosent eller mer av kommunale arbeidsplasser i utkanten. Man drøfter ikke virkeligheten og de reelle utfordringer etter en evt. sammenslåing i slike avtaler – bare «intensjoner». Ordtaket sier at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det gjelder også for småkommuner.

Målsettingene er generelle og kan brukes av alle kommuner. Når avtalen omtaler tjenestetilbudene i den sammenslåtte kommunen, forventer man ei mer konkret tilnærming. I følge avtalen vil «kommunesammenslåing i seg selv ikke føre til endringer i tjenestestrukturen». Dette gjelder barnehage, skole, helse og omsorg. Det sies ikke hva «i seg selv» betyr. Jeg tipper at det betyr at når man legger ned en barnehage, skole så begrunes det med økonomi, effektivitet, større fagmiljø o.l Ikke med sammenslåing.

Men var det ikke slik at man skulle slå sammen kommuner for å «effektivisere, drive mer økonomisk, osv», Hvordan skal det skje uten å endre på noe? Hvorfor skal man slå sammen kommuner når  hele tjenesteorganiseringa skal forbli uendra? Det er ikke san. Avtalen dreier seg ikke om virkeligheten etter en evt. sammenslåing. Den må derfor ansees som et rent reklameframstøt.

I omtalen av skolestrukturen er man mer prinsipiell: Nærskoleprinsippet skal legges til grunn. Var det nærskoleprinsippet som ble lagt til grunn da man la ned følgende skoler: Fjordgård skole, Fagernes skole, Silsand ungdomsskole og Øverbotn skole. (Ungene i Fjordgården bodde alle i gåavstand fra skolen. Bodde de for nært?) Grunnene var de vanlige – økonomi, økonomi, økonom.

Legekontoret på Gibostad er redusert til et minimum. Legekontoret og sykehjemmet i Rossfjord er ca annethvert år trua med nedleggelse. Nærhetsprinsippet i Lenvik betyr at flest mulig offentlige institusjoner skal ligge i eller så nær Finnsnes som mulig. 

Og slik blir det også etter en evt. sammenslåing. De skoler, barnehager og sykehjem som kan legges ned, blir lagt ned. Det vil si at bare de skoler og barnehager som ikke kan legges ned på grunn av for stor avstand til naboskolen, kan bli igjen i bygdene. 

I stedet for kommunestyre, formannskap og ressurser og bygdefolk med politisk makt  til å utvikle bygdene etter egne verdier og ideer, skal bygdene i Tranøy ifølge intensjonsavtalen få grendeutvalg.
Et grendeutvalg i Lenvik er et utvalg som velges av et årsmøte  av folk i grendeutvalgsområdet (ei eller flere bygder). Det er et kommunalt utvalg, men inngår ikke i den kommunale beslutningsstrukturen. Utvalget får 10.000 kr til årlig drift og kan søke om opptil 10.000 kr i prosjektstøtte til konkrete prosjekter.  Bygdelaget her har til sammenligning et budsjett på 120.000 kr og Tranøy kommune har et budsjett på 178 mill kr. Utvalget har  ingen makt eller innflytelse og man har kun midler til småting. Rammebetingelsene gjør grendeutvalgene til ekte supperåd. Grendeutvalgene konkurrerer med de andre lagene om aktive folk i bygda. Et par grendeutvalg er medarrangør av bygdedager.  Saker fra grendeutvalgene har ikke og har aldri hatt prioritet. De fleste utvalgene fungerer på lavbluss eller er inaktiv.

Da grendeutvalget her i bygda ble danna, fikk vi storfint besøk fra rådhuset på Finnsnes på et folkemøte. De holdt taler om viktigheten av lokalt engasjement, desentralisering  osv. Høytidelige alvorlige ord.  Etterpå var det spørsmålsrunde og de ble spurt om hva bygda vår kunne vente deg fra kommunen. En av  de besøkende sa med tyngde at vårt område måtte betegnes som ingenmannsland og vi kunne ikke forvente å få midler fra kommunen. Utviklinga ville og skulle skje i sentrum.

Mange ble forbanna, mens noen av oss syntes det var komisk at han var så ærlig. Det er svært sjeldent i slike situasjoner Han ga uttrykk for det som var og er grunnholdningen og det politiske grunnlaget for «Finnsnes-eliten» og der omkring. Og Finnsnes har kjøttvekt, byråkratisk, politisk og økonomisk. 

Tranøy-politikere som har stemt for sammenslåing på bakgrunn av intensjonsavtalen, bør gå sammen med opposisjonen og forlange ekstraordinært kommunestyremøte med sikte på ei grundigere behandling. Evt. sammenslåing vedtas ikke av Stortinget før til våren, så det er enda tid å snu.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse