Annonse
At såpass mange nordmenn og kvinner arbeidet frivillig for den tyske okkupasjonsmakt er og blir et vanskelig tema, skriver artikkelforfatteren. Foto: Perspektivet Museum

Glemsel og husk om okkupasjonsårene

Statistikk viser at mellom 230.000 og 250.000 norske menn og kvinner arbeidet, i tiden 1940 -45, helt frivillig og med grei lønn og overtidsbetaling for den tyske okkupasjonsmakt.

I Nordlys 01.08.17 har politisk redaktør Sjalg Fjellheim en god lederartikkel, - ”Tiltak mot glemsel”. Budskapet er, at vi ikke må glemme nazismens råskap og nazismens ofre samt de steder der fanger var internert. I den anledning nevner han spesielt Sydspissen på Tromsøya.

Jeg er født i 1941, og voks opp som en vitebegjerlig unge. Å høre foreldregenerasjonen diskutere okkupasjonstiden var det jeg likte mest. Min far og en del andre likte ikke navnet Sydspissen:  ”Det è nokka som tyskertan har funne på! Det heite LANESODDEN!” I dag er imidlertid både Lanesodden og Juldagan to stedsnavn på Sør-Tromsøya som er blitt borte.

Redaktør Fjellheim skriver at fangene selv måtte bygge fangeleiren på Sydspissen. Slik jeg fikk det fortalt, så var fangene bare ”handtlangere.” De som bygde både denne leiren og de fleste andre leirer i Norge på denne tiden, var norske bygningsarbeidere som hadde ”spesialisert” seg på dette. Norske trevarefabrikker arbeidet på spreng med å produsere ferdigelementer til disse ”institusjonene”, - og metodene var ikke ulikt dagens ”ferdighus”. (Betegnelsen ”Brakkeflak” og ”Tyskbrakker” var i bruk enda i min ungdom.) Og nå er vi framme ved det som vi helst vil glemme ved den tyske okkupasjonen.

Statistikk viser at mellom 230.000 og 250.000  norske menn og kvinner arbeidet, - i tiden 1940 -45, -helt frivillig og med grei lønn og overtidsbetaling for den tyske okkupasjonsmakt. Dette er ikke noe lite tall for en befolkning som da tellet 3 og ½ million mennesker. Norsk arbeidsliv har vel aldri gått på slikt et ”høygear” som i disse årene. Svært mange unge nordmenn og kvinner hadde nå sin første faste arbeidsplass med fast lønn og overtidsbetaling. Så må man også huske på, at alt man trengte var rasjonert i denne tiden (og i 10 år ETTER krigen), - og det var ikke nok bare å ha rasjoneringskort. Du måtte også ha penger for å betale varen.

At såpass mange nordmenn og kvinner arbeidet frivillig for den tyske okkupasjonsmakt er og blir et vanskelig tema, - men med ”de harde 30-årene” som ”bakteppe” er det kanskje ikke så vanskelig å forstå: En nær slektning sa det slik i en diskusjon omkring temaet:  ”Jeg hadde kjerring og unger. Da okkupasjonen kom hadde jeg hadde vært mer eller mindre arbeidsledig i 10 år. Om ”han Tykjen” da hadde kommet og tilbudt meg fast jobb hos ”han Gammel-Erik”, - ja så hadde jeg tatt den!” 

Som Fjellheim antyder så var disse brakkene av ”enkel standard”. Forfatter og historiker Anne Appelbaum beskriver liknende brakker fra de Sovjetiske Gulag-leirene. Likevel, - i årene etter krigen ble ”Tyskbrakkene” omgjort til datidens sosialboliger i hele Norge. Det bodde familier i ”Tyskbrakker” på Strandveien i Tromsø så sent som i 1960-årene!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse