Det er svært viktig at Norge bygger internasjonal kompetanse, både i akademia og i næringslivet. I tillegg er internasjonalt samarbeid helt avgjørende for at Norge som global aktør skal forstå verdensomfattende samfunnsutfordringer. Det er dessuten viktig å peke på akademisk solidaritet. Universiteter har et solidarisk ansvar for å løfte hverandre fram og jobbe for å løse både lokale og globale utfordringer i fellesskap. Alt dette gjenspeiles i UiTs strategi, skriver artikkelforfatterne. Foto: UiT Norges arktiske universitet

Globalt samarbeid gir lokale gevinster

I 2016 hadde bare 15 prosent av studentene med gjennomført grad i Norge vært på et utvekslingsopphold i løpet av studietiden. Ved UiT var tallet enda lavere.

Internasjonalt samarbeid er en integrert del av forskning og utdanning som i vår globale virkelighet gjerne sees på som en forutsetning for idéutveksling, kompetanseheving og faglig utvikling. Dette synet er gjeldende innen akademia, og gjenspeiles i norske myndigheters målsetting for utveksling i høyere utdanning (jamfør Melding til Stortinget 16 (2016–2017) «Kultur for kvalitet i høyere utdanning»). Målsettingen er at 20 prosent av alle studenter som avlegger graden sin i Norge skal ha vært på utveksling innen 2020. I tillegg lanserte samme stortingsmelding et langsiktig mål om at halvparten av alle studenter skal ha et utvekslingsopphold i løpet av studiene sine.

Dette er et ambisiøst mål som UiT Norges arktiske universitet (heretter UiT), ennå er langt unna. I 2016 hadde bare 15 prosent av studentene med gjennomført grad i Norge vært på et utvekslingsopphold i løpet av studietiden. Ved UiT var tallet enda lavere.

Hva skal til for at UiT kan nå målet om utveksling? Det finnes mange veier til målet, og gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Det helsevitenskaplige fakultet ved UiT og et knippe institusjoner[i] i Georgia har vi kartlagt noen av disse veiene. Sentrale stikkord er relasjonsbygging, egennytte og kombinasjon av forskning og utdanning.

Både forskning og utdanning

Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved UiT søkte i 2015 Senter for internasjonalisering i utdanningen (bedre kjent under forkortelsen SiU) om støtte til et omfattende og flerårig forsknings- og utdanningsprosjekt med landet Georgia. Prosjektet innebærer å lage et utdanningsprogram for master- og Ph.D-studenter samt å bygge opp et fødselsregister i landet. Data fra fødselsregisteret blir brukt i utdanningsprogrammene.

Kombinasjonen av forskning og utvikling av utdanningsprogram er et godt eksempel på hvordan UiT bør jobbe for å lykkes i arbeidet med internasjonalisering og utveksling. Dette prosjektet fungerer derfor som et eksempel til etterfølgelse.

Samarbeid avler samarbeid

Denne typen samarbeidsprosjekter oppstår ikke av seg selv. Hvordan vokste denne prosjektidéen frem? La oss ta et steg tilbake og se nærmere på Georgia. Det lille landet i Kaukasus har vært selvstendig siden Sovjetunionens oppløsning i 1991. Som mange andre tidligere Sovjetrepublikker opplevde Georgia en hurtig omveltning fra kommuniststyrt planøkonomi til liberalisering og markedsøkonomi da landet ble selvstendig i 1991. 1990-tallet var en eneste lang nedtur økonomisk, noe som reflekteres på mange områder, også helse. Samtidig var den politiske situasjonen mildt sagt kaotisk, med interne maktkamper og uavhengighetskonflikter med Russland om regionene Sør-Ossetia og Abkhasia.

Det gikk heldigvis bedre med Georgia på en rekke områder utover 2000-tallet. Økonomien vokste og politikken fant en mer demokratisk retning blant annet gjennom den fredelige Roserevolusjonen i 2003. Men til tross for denne positive utviklingen fortsatte tallene på spedbarnsdødelighet og en rekke andre parametere knyttet til helse å være høye. Hvorfor?

Sammen med UNICEF-kontoret i Georgia løftet georgiske helsemyndigheter blikket utover landegrensene for å finne svar. Georgia så mot Norge, nærmere bestemt mot Tromsø og UiT. Siden 2009 hadde det vært et formalisert samarbeid om utveksling av studenter og undervisere mellom Norge og Georgia. I 2012 begynte dessuten et flerårig samarbeid om harmonisering av Ph.D-utdanning i Georgia i henhold til Bologna-prosessen. Denne prosessen tok som kjent sikte på å standardisere utdanningssystemer i hele Europa, slik at det skulle bli enklere for studenter og ansatte å studere og arbeide i utlandet.

Gjennom disse samarbeidene fikk Georgia kjennskap til at UiT hadde bidratt til å bygge opp et fødselsregister i Nordvest-Russland, og ideen om et nasjonalt fødselsregister i Georgia begynte å ta form.

Georgia trengte mer kunnskap 

Selv om alle fødsler i Georgia ble registrert i folkeregisteret fantes det ikke gode data som kunne gi god innsikt i helsetilstanden til gravide og nyfødte. Det var derfor et sterkt ønske fra georgisk side å opprette et nasjonalt fødselsregister med detaljert informasjon om helsen til gravide og nyfødte. Det georgiske fødselsregisteret ble implementert i januar 2016 og har tilnærmet 100 prosents dekningsgrad. Fra dette registeret har man nå og i all framtid et omfattende datagrunnlag som kan gi kunnskap om sammenhengen mellom bakgrunnsfaktorer og endringer over tid på problemstillinger knyttet til mor-barn helse.

Store mengder data må omsettes til formidling og informasjon fra Det nasjonale folkehelseinstituttet til helsemyndighetene og befolkningen, og fødselsregisteret bygger også en naturlig bro over til undervisning. Derfor har det parallelt blitt utviklet et felles engelskspråklig master- og Ph.D-program mellom UiT og to universiteter i Georgia, som nå har internasjonal akkreditering. Programmet utdanner fram til 2020 tre Ph.D-stipendiater og over førti masterstudenter fra både Georgia og Norge og det er estimert at rundt 15 vitenskapelige artikler vil komme i løpet av de neste par årene. Temaene for disse artiklene er altså knyttet til fødselsregisteret, og omhandler for eksempel problemstillinger knyttet til keisersnitt – som er langt vanligere i Georgia enn i de fleste andre land – og amming (georgiske kvinner ammer langt kortere enn det som anbefales av Verdens helseorganisasjon).

Stor nytteverdi for både Georgia og Norge

Prosjektet gir en rekke positive ringvirkninger for både Georgia og Norge. De mest åpenbare fordelene for Georgia er kunnskap som kan bedre mor-barn helsen i landet og en tilnærming til europeiske standarder innen forskning og undervisning. I tillegg drar begge land nytte av internasjonal kompetanse, tilgang til et omfattende datamateriale, prosjektmidler og generelle bieffekter som kompetanseheving blant egne ansatte, nettverksbygging, kulturforståelse og språkkompetanse. Norge nyter med andre ord stor fordel av dette samarbeidet, og bistandstankegangen som tradisjonelt har preget lignende samarbeidsprosjekter mellom Norge og mindre utviklede land, gjelder altså ikke i dette tilfellet. Her er vi inne på et viktig poeng. Vi vil påstå at for å lykkes med internasjonale prosjekter, er det vesentlig at alle involverte parter har en stor grad av egennytte. Bare på den måten kan man sikre dedikerte prosjektdeltakere, kontinuitet og fruktbar utvikling.

Internasjonalt samarbeid viktig for Norge

Som Stortingsmelding 16 peker på, er det svært viktig at Norge bygger internasjonal kompetanse, både i akademia og i næringslivet. I tillegg er internasjonalt samarbeid helt avgjørende for at Norge som global aktør skal forstå verdensomfattende samfunnsutfordringer. Det er dessuten viktig å peke på akademisk solidaritet. Universiteter har et solidarisk ansvar for å løfte hverandre fram og jobbe for å løse både lokale og globale utfordringer i fellesskap. Alt dette gjenspeiles i UiTs strategi.

Stor effekt av utveksling

Georgia-samarbeidet viser at vellykkede internasjonale samarbeidsprosjekter fører til nye prosjekter som ringer i vann fordi nettverk og relasjoner genererer nye ideer for samarbeid. Det er vårt budskap at universitetene og andre involverte institusjoner må legge forholdene til rette for at gode samarbeidsprosjekter får utvikle seg.

Prosjektet mellom Georgia og Norge med alle dets positive ringvirkninger hadde neppe oppstått om ikke relasjoner hadde utviklet seg dynamisk og prosjektidéer fått vokse frem over tid. Relasjonsbygging mellom personer, nettverk og institusjoner er helt avgjørende for at gode samarbeidsprosjekter skal kunne utvikle seg. Mobilitet og utveksling av studenter og ansatte har med andre ord vært helt essensielt, og UiT har mye å vinne på å fortsette å strekke seg mot målsetningen om økt utveksling.

 

  • Samarbeidsinstitusjonene i Georgia er National Centre for Disease Control in Georgia, Tbilisi State University, University of Georgia, Georgian Office of UNICEF, samt IT-selskapet Citi.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse