Annonse
SLARAFFENLIV: Det er bekymringsløst å leve slik i Syden. Alt er lagt til rette for en. Vertslandet er bare en ramme rundt det gode liv ved poolen, på stranden og i baren. Foto: Per Lars Tonstad

God tur til Syden!

Brødtekstbilder: 
BONDELANDET: Dette er det andre Syden. Og heldigvis er det stadig flere nordmenn som søker bort fra turistfellene. Foto: Per Lars Tonstad
Artikkelforfatter Per Lars Tonstad bor i Silves i det sørlige Portugal. Foto: Privat
Syden er ikke bare et geografisk sted, men også en mental tilstand.

De fleste nordmenn har en eller annen gang vært i Syden. Men hva pokker er Syden? Dette forjettede land finnes ikke.

Men Syden er blitt et viktig begrep i norsk kultur. Hvis du ikke reiser til Syden med jevne mellomrom, er du utenfor. Noen har hus i Syden, andre reiser tilbake til det samme hotellet i Syden hvert år, de vågale velger et nytt reisemål i Syden hver vinter. Syden for alle penga! Det er vår moderne livsstil.

Syden ble et begrep på 1960-tallet,med økende kjøpekraft og gryende charterturisme. Turene gikk til Gran Canaria og Mallorca, Syden!

Det var øvre middelklasse og oppover som fylte flysetene. De andre måtte finne et annet Syden. Folk i Finnmark og Troms fant sommerlykken i Bottenviken, rundt Luleå og kanskje noen mil sørover. Jeg vokste opp på Jæren og vårt Syden var bibelcamp i Lyngdal på Sørlandet, allerede da fikk jeg et anstreng forhold til Syden. Noen få tok ferja til Danmark og fortalte om noe som het tax free, de var helter i klassen.

I tiårene etter eksploderte trafikken. Syden ble allemannseie. Og nye territorier ble lagt under begrepet Syden. Kypros og Hellas, Tyrkia og Bulgaria, Italia, og det spanske fastlandet selvsagt - fredfullt og uten noen innvendinger hadde Syden blitt et gigantisk geografisk område som tiltrakk seg nordeuropeere! Fjerne Thailand hører med, Maldivene, Bali, Dubai, Egypt,  Sør-Afrika…..

Det ble en industri, velferdsstatens evige julebord. En pengekarusell der enorme verdier er involvert. Noen vertsland sørger for å ta seg godt betalt, andre lar de store operatørene tjene seg rike.

Selvsagt er det fullt forståelig at folk vil reise. Syden, hvor det nå enn er, byr på varmt klima, sol og strender, billig mat og drikke. Frosne nordmenn trenger det i desember og januar, etter hvert også i oktober og mars og april, og mai er fristende under middelhavssola. Sommeren kan vi muligens tåle hjemme, men det går alltid fly til Syden.

Dette Syden er altså et gedigent område som sveller ut som en bolledeig. Forskerne definerer Syden som steder der det er flere turister enn fastboende. Turistgruppen byttes ut kontinuerlig, men de er alltid langt flere enn lokalbefolkningen.

Hit søker nordmenn, for å finne en norsk bar og møte likesinnede og spise norske kjøttkaker. Samtidig er de i Syden, med frislipp på hemninger og restriksjoner hjemmefra. De er jo i Syden, må vite, og der gjelder andre regler. De flokker seg på puber med norske flagg, norsk tv og norske drikkeviser. Når man er i Syden, er det lov å slå seg løs! Syden er ikke bare et geografisk sted, men også en mental tilstand. Haraballet kunne begynne allerede på charterflyet, med fri alkoholflyt. Slik kunne det ikke fortsette, og i dag foregår i hvert fall reisen i sømmelige former.

For mange er Syden de store turistmaskinene. De flokker seg i Puerto Rico eller Playa del Ingles på Gran Canaria, langs solkysten i Spania, Aya Napa på Kypros og alle de andre stedene der neonlysene blinker heftig om kvelden. Det er kunstige steder som er anlagt for å ta imot hordene fra nord. Alt det autentiske er borte, og erstattet med hoteller, barer og kjøpesentra. Sterilt og kaldt.

For noen år siden havnet jeg i Belek i Tyrkia, en kjent turistdestinasjon. I Belek ligger luksushotellene dandert rundt flotte golfbaner. Jeg møtte en norsk golfinstruktør som hadde besøkt Belek 16 ganger. “Men jeg har aldri vært i Tyrkia”, sa han. For Belek var kun rå turistindustri. Til og med drosjene tok dobbel takst, for de visste at kundene hadde penger. Folk hadde kjøpt “all inclusive”, og hver ettermiddag klokka 18 stilte de seg i kø for å vente på at dørene til middagsbufeen ble åpnet. De spiste og drakk med begge hender, men opplevde ikke Tyrkia.

Det er bekymringsløst å leve slik i Syden. Alt er lagt til rette for en. Vertslandet er bare en ramme rundt det gode liv ved poolen, på stranden og i baren. Omgivelsene trenger man ikke bry seg om. I Syden handler det om å nyte, ikke yte. Det er bare anstrengende å sette seg inn i lokale forhold, og hvorfor bry seg?

I Syden finnes norske klikker som møtes jevnlig for å geberde seg over hvor galt alt er i det landet de oppholder seg i. Ingen ting er jo som hjemme! Forresten går det fra vondt til verre i gamlelandet også. Spanjolene har rare regler og ikke snakker de norsk heller, og slett ikke alle kan uttrykke seg på engelsk! Selv har de ikke lagt to pinner i kors for å plukke opp noen spanske gloser. De står på barrikadene og krever at innvandrere til Norge skal lære seg norsk og bli integrert, helst assimilert, men selv lever de i ei norsk boble under en fremmed himmel. Selvsagt ser de ikke dobbeltmoralen.

Jeg sitter og skriver dette i Syden. Ikke liggende på ei solseng eller vaglende på en barkrakk. Men sola skinner over appelsinlundene i Silves i det sørlige Portugal. Ikke langt unna vokser et kunstverk av et oliventre, det er 1700 år gammelt!

Naboene er hjelpsomme bønder, de kan ikke et ord engelsk og har aldri vært så langt nord som til Lisboa. Et par kilometer unna bor ei norsk kvinne, i godt voksen alder har hun lært seg portugisisk. Hun farter rundt på konserter og utstillinger, leser om Portugals historie, hun er levende opptatt av landets kultur og historie og følger med på det politiske liv både lokalt og sentralt. Jeg har aldri hørt henne klage over noe som helst. 20 kilometer unna ligger turistmaskinen Albufeira, jeg tror knapt hun har satt sine bein der. Da finner hun heller en liten kafe i ei landsby i Monchique og spør hva som er dagens rett. Ofte koster den seks-sju euro med vin til, i Albufeira hadde prisen vært minst det doble.

Dette er det andre Syden. Og heldigvis er det stadig flere nordmenn som søker bort fra turistfellene. Syden er også respekt og ydmykhet overfor lokal kultur og tradisjoner. Det rike liv i Syden er ikke en norsk karaokebar i Puerto Rico. De gode opplevelsene ligger ofte litt utenfor allfarvei.

Velkommen til Syden!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse