KrF-leder Knut Arild Hareide sammen med nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad, som begge er uenige i hans retningsvalg for partiet. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Det gode mot det onde

Knut Arild Hareides veivalg splitter ikke bare eget parti, det splitter også Norge.

Det pågående kappløpet om å melde seg inn i KrF forteller mye om hvilke krefter KrF-lederen har satt i sving med måten hans «veivalg» blir fasilitert på.

Nå melder venstresosialister seg inn i partiet hans, mens også leserne på høyreorienterte nettsteder oppfordres til å betale kontigent i KrF, for å påvirke utfallet på landsmøtet den 2.november.

Kampen om mini-partiets sjel er flyttet ut til ytterfløyene, delvis med de sosiale mediene som slagmark. Der ser vi ganske lite av det sentrum Hareide sier han representerer.

Det er grunn til å spørre om ikke Hareide, som sier han vil ha et mildere samfunnsklima, selv har bidratt til at det hardner kraftig til. Ordbruken er tøff og uforsonlig.

Kan det skyldes den, hva skal vi si, ganske selvtilfredse posisjonen Hareide har inntatt?

Som parti har KrF en lang historie som moralister i norsk politikk, en opphøyd tradisjon Hareide nå forvalter i en ny kontekst.

Det er vanskelig å forstå Hareide på noen annen måte enn at et Frp, som de siste fem årene har hatt plass i en norsk regjering, ikke lengre har et verdisyn som er forenlig med et slikt ansvar. Hvordan tror Hareide dette budskapet blir oppfattet fra den delen av befolkningen (15 prosent) som stemmer på partiet?  Det er vanskelig å se at det blir forstått som et budskap om forsoning.

Der Hareide ser et radikalisert Frp, ser mange observatører et fløyparti som i sum har blitt mer moderat av å sitte i regjering. Nøyaktig som SV etter 2005. Slik fungerer gjerne vårt styringssystem. Ansvar virker dempende på partier, langs hele det politiske spekteret.

For KrF-lederen har det derimot oppstått et akutt behov for et verdivalg. Ett år etter et stortingsvalg vil han derfor felle en sittende regjering. Det handler ikke om en konkret politisk sak, eller en parlamentarisk situasjon. Det handler om «tilliten mellom folk», slik Hareide forklarer det i en VG-kronikk der han polemiserer mot sin egen nestleder Kjell Ingolf Ropstad.

Men hva er Hareides bidrag til å skape «tillit mellom folk»? Det er jo lite i prosessen hans som tyder på at tilliten blomstrer. Hans eget partiapparat står mot hverandre for åpen scene, og fra utsiden av partiet ser den svenske «åsiktskorridoren» ut til å ha flyttet over grensen.

Hareides budskap kan ikke forstås annerledes enn at han er den som har de riktige verdiene, mens de som foretrekker et annet politisk alternativ har et verdisyn som ikke holder god nok standard. Mens han er den anstendige som bygger tillit, er det ikke da de andre som er uanstendige og bryter tilliten ned? Mens han er den som er raus, er det ikke da de andre som spiller på frykt og aksepterer at grupper «settes opp mot hverandre»?

Når han selv mener å stå for det som bør være allment akseptert i samfunnsdebatten, er det da slik at de som ikke deler hans syn legitimerer et dårlig debattklima? Han insisterer på at han kjemper for et «varmere» samfunn, ønsker de andre da et kaldere samfunn?

Dette er ganske sikkert nøye planlagt spinn fra KrF-ledelsen. All politisk uenighet males inn et narrativ som handler om verdier og moral. Hareide ser ut til å ha stilt seg på det godes side i kampen mot det onde. Men hvor veloverveid er det? Det kan virke som om Hareide leverer selve gullstandarden på mer polarisering. Er dette en retorikk som samler Norge, eller er det en retorikk som gjør kløften dypere og splitter nasjonen?

Det som lett kan oppfattes som stigmatisering og forsøk på å isolere meningsmotstandere som “moralsk uverdige”, kan komme til å virke mot sin hensikt. I stedet for å svekke ytterliggående krefter, kan Hareides strategi føre til at ytre høyre får enda sterkere fotfeste i Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse