Annonse
GRENSESTASJONEN: Justisminister Anders Anundsen på Storskog 20. oktober i fjor. Regjeringen hadde ikke sørget for at fasilitetene var egnet for det som kom, til tross for tidlige advarsler. I stedet bygger han nå et gjerde mot Russland for å vise «handlekraft». Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Grenseløs dumskap

Anundsens gjerdebygging mot Russland er et både grenseløst dumt, fullstendig uproduktivt og politisk feilslått prosjekt.

Et slikt prosjekt sår tvil om man forstår hvordan forholdet til Russland må balanseres. Deprimerende nok er det også prov på en nordområdepolitikk som går på tomgang.

Nye stengsler har det siste året dukket opp langs grenser over store deler av Europa. Grenser som tidligere var åpne har blitt stengt. Med gjerder, murer, soldater og piggtråd.

Vår åpne verdensdel har blitt mer lukket. Grensene som de siste 25 år har blitt gradvis bygget ned, blir nå mer og mer lukket. Særlig har dette vært tilfelle i land som har fått høyreekstreme partier i maktposisjon, med Ungarn som ett typisk eksempel.

Vi har i Norge en justisminister som åpenbart bestreber seg på å ikke være dårligere enn sine meningsfeller rundt i Europa. Så Anders Anundsen (Frp) har kastet seg rundt og bestemt at Norge må være med på denne bølgen av nasjoner som bygger barrierer mot naboland.

Derfor har Anundsen iverksatt et prosjekt som går ut på å reise et 3,5 meter høyt, og 200 meter langt gjerde. Ved grensestasjonen Storskog rett utenfor Kirkenes. Bulldoserne er nå i arbeid med å rydde traseen der det nye grensegjerdet mot Russland skal opp.

Etter erfaringen med flyktningstrømmen som kom over Storskog forrige høst, ønsker regjeringen nå å vise sin berømte handlekraft. Vi skal stå bedre rustet til å kontrollere hvem som kommer inn i kongeriket, er Anundsens begrunnelse for gjerdebyggingen.

Det er forståelig at Anundsen og regjeringen har behov for å rette opp inntrykket etter at de i 2015 totalt ignorerte alle advarsler om at vi høyst sannsynlig ville få et særlig stort påtrykk også mot våre grenser, fra en raskt voksende flyktningstrøm som tok seg over Middelhavet mot Europa.

Norge fikk også konkrete varsler om at det kunne oppstå en nordlig flyktningrute gjennom Russland. De italienske grensemyndighetene som så hva som var i ferd med å skje snakket imidlertid for døve ører når det gjaldt den norske regjeringen.

Alt ble overhørt og ignorert, og kollapsen som raskt oppsto i grensekontrollen på den lille stasjonen på Storskog var derfor et varslet kaos. Som norske myndigheter lot være å forberede seg på.

Det er dette besværlige bildet av hvordan et lands myndigheter mister kontrollen, som Anundsen nå er satt til å pynte på. Derfor skal gjerdet mot Russland bygges. 

I Kirkenes har ordfører Rune Rafaelsen (Ap) uttalt i media at han har svært lite til overs for dette tiltaket. «Det er et prosjekt som er svært umusikalsk og uønsket», har ordføreren uttalt.

Rafaelsen er i hvert fall diplomatisk. For Anundsens gjerdebygging er et både grenseløst dumt, fullstendig uproduktivt og politisk feilslått prosjekt.

Hva slags problem er det dette gjerdet egentlig skal løse? Alle de 5 500 uventede flyktningene som kom over Storskog for snart et år siden, kom syklende langs veien.

Fra Kirkenes blir det opplyst at i løpet av de siste ti årene har man bare registrert en håndfull, ca. fire-fem i tallet, illegale grensepasseringer. På ti år!

Så nå skal det altså bygges et gjerde til en kostnad av fire millioner kroner fordi det annethvert år kan komme en person som prøver å snike seg over grensen?

Det vil i så fall konkurrere om bli Norgeshistoriens største, offentlige pengesløsing på noe som må være svært nært et ikke-problem. (Vel, bortsett fra regjeringens omdømmeproblem, da).

Det politiske sminketiltaket er dessverre ikke bare grenseløst dumt. Det er også et uttrykk for regjeringens brutte løfter. I en kronikk i Nordlys skriver redaktør Thomas Nilsen i Independent Barents Observer om løftet i regjeringens politiske plattform – i avsnittet om Nordområdene – om å utvide kapasiteten på grensestasjonen på Storskog.

Nilsen påpeker at nordområdepolitikken sorterer under utenriksminister Børge Brende (H), og skriver: «Brende ble allerede høsten 2013 godt orientert om det akutte behovet for en kraftig utvidelse av fasilitetene på Storskog. Han valgte å gjøre ingenting».

I stedet bygger man altså dette famøse gjerdet mot Russland. Som får den norske justisministeren til å fremstå som en slags mini-Trump. Men dessverre er prosjektet mer tragisk en komisk. Det sender nemlig et særdeles uønsket signal til det russiske folk.

Thomas Nilsen skriver: «Et høyt gjerde på Storskog blir et flott arkitektonisk uttrykk overfor Olga og Ivan som viser ekskludering og fiendtlighet». Og påpeker at det er akkurat dette bildet Putin ønsker at det russiske folk skal få av oss i Vesten.

At den norske regjering igangsetter et slikt prosjekt sår tvil om man forstår hvordan forholdet til Russland må balanseres. Deprimerende nok er det også prov på en nordområdepolitikk som går på tomgang.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse