Nordområdene utgjør Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Over 80 prosent av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Dette bildet er fra Kystvakta som patruljerer i området.

Grensesetting og samarbeid i nord

Russland vil derfor være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid.

Småstaten Norge makter ikke å bygge et krigsforebyggende forsvar på egen hånd.

Rolf Tamnes er leder og Alf Håkon Hoel er medlem av Ekspertgruppen for forsvaret av Norge som fremla sin rapport for forsvarsministeren tirsdag.

Norsk sikkerhetspolitikk og det norske forsvaret står overfor nye og store utfordringer. Asia-Stillehavet er i ferd med å bli et nytt geopolitisk tyngdepunkt. Terrorisme, cyberangrep og langtrekkende missiler vitner om at geografisk avstand får mindre betydning. Russland fremstår som mer uforutsigbar enn før og moderniserer sine militære styrker i stort tempo. Russland vil derfor være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging i overskuelig fremtid.

Nordområdene utgjør Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Over 80 prosent av våre havområder ligger nord for polarsirkelen. Norge har både rett og plikt til å ivareta sin suverenitet og sine suverene rettigheter i disse områdene. I nord møtes Norge og Russland, som er en viktig og krevende nabo. Ukraina-krisen innvarsler slutten på «den dype freden» i Europa. Vi må ta høyde for at forholdet mellom Russland og Vesten kan bli vanskelig i lang tid fremover.

Samtidig er det få kilder til konflikt i nordområdene. Svalbards stilling er rett nok krevende på grunn av uenighet om myndighetsutøvelse og en russisk ambisjon om særstatus. Men mer omfattende bruk av militær makt er lite sannsynlig, med mindre en krise skulle komme ut av kontroll eller inngå i et større konfliktbilde. Den fremste sikkerhetspolitiske utfordringen i nord er Russlands gjenoppbygging og modernisering av sine militær styrker, spesielt de strategiske atomubåtene og kapasitetene for å beskytte disse. Dette gjør at asymmetrien i det norsk-russiske forholdet blir tydeligere. Varslingstiden ved en konflikt kan bli svært kort fordi russiske styrker får bedre reaksjonsevne og beredskap.

Dette nye trussel- og risikobildet krever markante tiltak for å styrke forsvaret av Norge og skape en ny normalsituasjon for ivaretakelse av vår sikkerhet i nord. Nærvær og operasjoner må forme bildet av hva som er normalt, forutsigbart og ikke provoserende. Det er nødvendig å styrke etterretning og maritim overvåkning. Fregattene må seile mer i nord. Flere kampfly må kunne være til stede på kort varsel. En særlig problemstilling er landmilitær tilstedeværelse i Finnmark som ledd i en norsk sikkerhetspolitisk grensesetting. Hæren må være hyppig eller kontinuerlig til stede gjennom øvelser og trening på rotasjon. I tillegg trenger Forsvaret å lagre relevant materiell i fremskutte områder.

Småstaten Norge makter ikke å bygge et krigsforebyggende forsvar på egen hånd. Det er nødvendig å intensivere arbeidet med å binde NATO og viktige allierte nærmere til forsvaret av Norge gjennom troverdige forsvarsplaner, økt trenings- og øvingsvirksomhet, forhåndslagring og en robust kommandoordning. Her er Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø en viktig ressurs. Det er et nav for nasjonale operasjoner, og har gode forutsetninger for å være et nav også under allierte operasjoner i nord.

I tiden fremover må det prioriteres strengt i det norske forsvaret. Noen foreslår å kutte i operativ virksomhet og legge ned baser. Ekspertgruppens løsning er en annen. Vi foreslår å styrke den operative virksomheten i Forsvaret, dels gjennom friske midler, dels gjennom effektivisering og kvalitetsforbedring. Ekspertgruppen anbefaler å heve bevilgningsnivået med 2 milliarder kroner innen 2017. Kjøp av nye ubåter bør tilleggsfinansieres på samme måte som kampflykjøpet. Samtidig må Forsvaret gjennomføre et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 milliarder kroner årlig til operativ virksomhet innen utgangen av 2020. 10 år frem i tid vil disse tiltakene styrke operativ evne med minimum 7,5 milliarder kroner årlig. En slik norsk egeninnsats kan sammen med alliert hjelp etablere en ny normalsituasjon og gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig.

Disse tiltakene har ikke som mål å skape en regional militær balanse i nord. Det er langt mer enn hva Norge makter å gjøre, og det er heller ikke ønskelig sett i et bredere sikkerhetspolitisk perspektiv. Målet er å bidra til økt stabilitet gjennom et troverdig forsvar. Naboskapet til Russland må forvaltes klokt, basert på felles interesser. Vi har lange tradisjoner for en dobbel politikk overfor Russland, der utvetydig sikkerhetspolitisk grensesetting kombineres med bestrebelser på aktivt samarbeid. I vanskelige perioder må norsk politikk overfor Russland være basert på strategisk tålmodighet og et mål om å revitalisere samarbeid på alle områder når muligheten skulle by seg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse