Annonse
DYREMISHANDLING: - Jeg har mistet appettiten på svinekjøtt, skriver Oddvar Nygård. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Grisen min, jeg takker deg – deilig bacon ga du meg…

Det er det rene helvete for dyrene vi blir presentert for

Og ikke bare bacon. Koteletter og juleribbe har også stått høyt oppe på lista over godsaker fra den norske bonden.

Helt til nå. For nå har jeg mistet appetitten.

Dokumentaren som NRK sendte i siste utgave av Brennpunkt er av et kaliber som burde påkalle både 18-årsgrense og høylytte advarsler om grusomme scener. Jeg må innrømme at jeg klarte ikke å se mer enn noen og tjue minutter før jeg måtte trykke på pauseknappen. Det tok meg et par dager før jeg orket å se hele dokumentaren. Det som ble dokumentert gjorde meg kvalm. Og så forbanna som jeg aldri før har blitt av å se en avslørende dokumentar. Jeg følte meg attpå til lurt opp i stry.

All ære til Norun Haugen som med falske identiteter gikk undercover over flere år og dokumenterte hva som virkelig foregikk i norske grisefjøs og slakterier. Resultatet ble dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». Det har blitt den mørkeste sagaen fra norsk landbruk som noen gang har blitt vist.

Vi har i alle år blitt fortalt at norsk landbruk er verdensmestere i dyrevelferd. Noen mørke sider har likevel kommet for dagen, men det har handlet om noen verstinger i pelsdyrnæringen, har vi blitt fortalt. For en skammelig bløff denne fortellingen har vist seg å være!

I Brennpunkt-dokumentaren må vi overvære de verste overgrep mot forsvarsløse, ofte syke og skadde, griser. Det er spark og slag, grisunger som blir avlivet ved å bli klasket i veggen, syke griser som lider en lang og pinefull død fordi eieren ikke gidder å avlive dem på en human måte. Attpå til kastrering uten bedøvelse og smertelindring, bare brutalt skåret i med en sløv skalpell.

Det er det rene helvete for dyrene vi blir presentert for.

Og nesten verst av alt: Vi får møte grisebønder som demonstrerer holdninger som knapt er til å fatte. De vet nemlig hva de gjør. De innrømmer blankt at de begår kriminalitet. Men det hører liksom med til dagens orden. Her skal det produseres. Begrepet «dyrevelferd» fins overhodet ikke på agendaen til disse avstumpede og brutale bøndene. I alle de 13 grisefjøsene Norun Haugen har besøkt med skjult kamera, er det de tobeinte svinene som har makta. Og de gir stort sett blanke i dyrenes lidelser.

Det er til å spy av.

Etterpå sitter de der rundt bordet i studio, alle de som har fortalt oss om den enestående dyrevelferden i norsk landbruk. De er ledere i landbruket, ledere for norsk kjøttindustri, ledere for tilsynsmyndighetene. De kommer fra Bondelaget, fra Nortura og fra Mattilsynet. Hva har de å si til sitt forsvar?

Bondelagets leder har ikke visst at det fantes sånne grisefjøs. (Han har forøvrig vært en sterk motstander av at Mattilsynet skulle komme på uanmeldte besøk hos bøndene). Og representanten fra Mattilsynet har visst ikke vært klar over at tilsynet noen ganger har bestått i en rask kikk gjennom et vindu i fjøsveggen og på det grunnlag konkludert med at alt så helt greit ut.  Lederen fra «Nortura – bondens selskap» understreker at Haugens fjøsbesøk ble avsluttet i 2016, og at det har skjedd mange forbedringer i bransjen i årene etter 2016.

Uvitenhet. Bortforklaringer. Unnamanøvrer. Tynne beklagelser. Det er hva de har å by på. For Nortura-ledelsens del har de i tillegg prøvd å kontre avsløringene med en helsides annonse i landets største aviser dagen etter at Brennpunkt-dokumentaren ble sendt. Der kunne vi beskue noen riktig søte griser og følgende tekst: «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at kjøttet er norsk. Og at dyra har hatt det bra».

Det får meg til å undres over om Gilde, som er en del av Nortura, bevisst prøver å tilsløre den virkeligheten Norun Haugen har avdekket. Det er i så fall voldsomt provoserende og en kommunikasjonsstrategi som grenser til umoral.

Haugen forteller følgende til NRK: «Jeg ble hele tiden oppfordret til å bruke vold mot dyr. Overalt. Det har vært løsningen. Ta møkkaskrapa og slå til dem. Slå dem. Spark dem. Det har alltid vært oppfordringen. Slå hardere. Sett dem på plass».

Det er en tillitskatastrofe som er i ferd med å treffe ledere og talspersoner i norsk landbruk. De har hatt skylapper på alt for lenge. Og det er en omdømmekatastrofe som dessverre også rammer alle norske bønder som daglig tar dyrevelferd på alvor.

I dag orker jeg ikke tanken på svinekjøtt. I hvert fall ikke norsk svinekjøtt. Jeg er neppe alene.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse