Marine Harvest åpner ny fabrikk på Valsneset i Bjugn. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker åpnet den. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Grønn vekst er mulig i havbruksnæringen

Det politiske utgangspunktet for regjeringens havbrukspolitikk er at verden trenger mer mat, skriver fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Handlingsreglen er som et trafikklys. Lyser det grønt, kan vekst tillates. Gult lys betyr «status quo», mens ved rødt lys må produksjonen reduseres.

Det politiske utgangspunktet for regjeringens havbrukspolitikk er at verden trenger mer mat, og at Norge trenger å utvikle solide næringer ved siden av olje- og gassindustrien. Arbeidet med å utvikle morgendagens havbruksnæring er i full gang. Regjeringen har lansert flere forslag som nå er ute på høring og bør kunne danne grunnlag for debatt og innspill. 

Verdens matvareorganisasjon (FAO) har beregnet at den samlede produksjonen av mat må økes med 60 prosent frem mot 2050 for å holde tritt med befolkningsøkningen - og at den største veksten må komme fra oppdrett.  

Norge sender 31 millioner sjømatmåltider ut i verden hver dag. Det gjør oss til en stor, global matprodusent, og til en stor bidragsyter av kunnskap. Norsk havbruksnæring ligger i verdenstoppen når det gjelder kunnskapsbasert utvikling, alt fra teknologi og dyrevelferd. Ett eksempel er utvikling av vaksiner som har redusert bruken av antibiotika til et minimum. 

Havbruksnæringen har et stort potensial. Det internasjonale markedet er voksende, og laksen og vår kompetanse til å produsere sjømat er et konkurransefortrinn som vi skal bygge videre på. Norge trenger sterke næringer som kan trygge fremtidens velferdsstat. Dette potensialet vil regjeringen legge til rette for at blir utnyttet.  

Samtidig er det helt klart for denne regjeringen at havbruksnæringen må utvikles innenfor bærekraftig rammer. All matproduksjon setter fotavtrykk i naturen. Spørsmålet er hva som er akseptabel miljøpåvirkning og hvordan vi kan forene bærekraft med forutsigbar vekst. 

Jeg mener et viktig, overordnet grep framover vil være å dele kysten inn i soner. Miljøsituasjonen varierer fra område til område. Ser vi for eksempel på lus, er det store variasjoner. Noen steder er lusenivåene uakseptabelt høye, mens andre steder er ikke lus noe stort problem. Jeg mener det er nødvendig å knytte vekst til hva som er miljøsituasjonen lokalt. 

En måte å gjøre dette på, er å innføre en handlingsregel. Dette er en helt ny måte å knytte vekst til hva som er bærekraftig forsvarlig i et område. Handlingsreglen er som et trafikklys. Lyser det grønt, kan vekst tillates. Gult lys betyr «status quo», mens ved rødt lys må produksjonen reduseres. Dette vil gi forutsigbarhet for den enkelte oppdretter og samtidig motivere aktørene til å redusere graden av miljøpåvirkning i eget produksjonsområde. Men hva skal styre trafikklyset? Lusenivå kan være en egnet indikator fordi det er nær sammenheng mellom lus og antall laks. Er det andre miljøpåvirkninger som også bør inngå i en slik handlingsregel? Her vil regjeringen ha innspill. 

Utfordringen med rømt laks bør vi trolig løse på andre måter. Et forslag om utfisking av rømt laks er nå på høring og vil kunne tre i kraft allerede i 2015. Dette vil være en obligatorisk ordning der næringen bærer også det økonomiske ansvaret for å rydde opp etter seg. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse