Annonse
Turbinene reiser seg på toppene av ytre Kvaløya.

"Det grønne skiftet" på Kvaløya

Vindkraftverket blir Norges nest største og det er trumfa gjennom av NVE og OED. Det er det eneste vindkraftverket i landet som er bygget mot kommunens vilje.

“Det grønne skiftet” er i gang på Kvitfjell og Raudfjell. De første av 67 vindturbiner reises nå på toppene av ytre Kvaløya. Vindkraftverket blir Norges nest største og det er trumfa gjennom av NVE og OED. Det er det eneste vindkraftverket i landet som er bygget mot kommunens vilje.

Men nå har NVE funnet ut at hele kysten av Troms og Nordland er uegna til vindkraftutbygging. Inntil videre i hvert fall – Inntil kraftnettet blir bedre utbygd for eksport sørover? I Nasjonal ramme for vindkraftutbygging er kun ett område avsatt i Troms; et reserveområde i Kvænangen. Man kan bare spekulere i hvordan disse naturødeleggelsene i ytre Troms kunne tillates. Nå er vindkraftmotstanden massiv over hele landet og NVE og OED merker dette. Tilhengerne av vindkraft kjemper for å rettferdiggjøre disse inngrepene og de bruker klima som brekkstang i argumentasjonen.

Men er denne krafta så grønn som noen vil ha det til? Det henvises til nettstedet faktisk.no som påberoper seg å være en faktabank. “Banken” består av Dagbladet, VG, NRK, TV2, Amedia og Polarismedia. Men når det gjelder vindkraft er det åpenbart at disse hovedsakelig får opplysningene sine fra vindbransjen, eller de som tjener bransjen. Faktasjekken står til stryk.

Blant annet oversees klimakonsekvensene av naturødeleggelsene. Og disse er alvorlige. Det hevdes at det tar 6 -7 måneder å gjenvinne utslippene som kreves for å produsere en vindturbin, men denne påstanden er for enkel. Der ligger flere antagelser bak dette hvor man unnlater å ta med utslipp og skadelige miljøvirkninger. På Raudfjell/ Kvitfjell ser vi at det også bygges i myr, og myrjord blir brukt i forsøk på å skjule steinfyllinger. Enda verre er det andre steder hvor det bygges i dyp myr med store CO2- og metan-lagere. F.eks på Andmyran (Andøya) hvor det planlegges et vindkraftverk i en stor myr som også er mellomlandingssted for trekkfugl. Her kan det gå opp mot 60 år før CO2-gjelda er tilbakebetalt.

Faktisk.no siterer studier publisert i tidsskrifter som lever av å tjene vindindustrien. De kommer med flere underlige påstander, bl.a. gjør de et poeng av at katter dreper flere fugl enn vindturbinene. Men katter dreper småfugl hvor de fleste er del av svært levedyktige bestander med høy reproduksjon. Vindturbiner er en trussel for større og oftest truede fuglearter som ørn, hubro, storlom og smølarype.

NVEs hovedkriteria for nye vindkraftverk er lønnsomhet for utbygger. Det meste av andre hensyn synes i de fleste tilfeller å overstyres for at et prosjekt skal få konsesjon når det er lønnsomt. Dette ser vi også i Nasjonal ramme for vindkraft som nå er ute til høring: Bevaring av truede arter kommer langt ned på prioriteringslisten. Siden vindkraftverkene vanligvis legges i vindfulle og nesten urørte naturområder, som er akkurat de steder hvor truede arter med lav reproduksjonsevne har funnet et siste fristed fra menneskelig press, blir konsekvensene for disse store. Det meste av Nasjonal ramme-området «Vest Finnmark» på Porsangerhalvøya er akkurat et slikt område.

I Norge har problemene med infrastøy fra vindturbiner, altså lavfrekvent støy som vi ikke hører og som kan gi helseskader på sikt, ikke vært et tema. Internasjonalt forskes det derimot mye på dette. Mange land, bl.a. Tyskland har opplevd økende helseproblemer, og det er satt strengere avstandskrav til bebyggelse enn hos oss. Hvor har det blitt av føre-var-prinsippet som skal være et grunnprinsipp i forvaltningen?

Andre ulemper som bl.a. visuell forsøpling, nedbygging av natur, reduserte friluftsområder og høyere nettleie er underkommunisert eller helt tiet bort. Det samme er prisøkningen på strømmen når kraftprisen i økende grad harmoneres med de europeiske prisene etter som vi bygger flere kabler for å eksportere all overskuddskraften vi bygger ut.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse