Annonse
TØRRLAGT: Ingir Nango Bål ved Galgojävri i Skibotndalen, der vannet forsvant over natta. Foto: Privat/Anna Lisa Båhl

Grumsete vann

Det er ikke bare Galgojavri som er grumsete

Tenk at du våkner i morgen og oppdager at hagen er gravd opp. Utenfor døra tårner en vindmølle. En kabelgate går bort til garasjen. Foran stuevinduet henger en kraftledning. Og når du skal koke kaffe er vannet borte, rørene er koplet av og ledet inn i en kraftturbin. Særlig dette med morgenkaffen ville nok blitt dråpen som fikk det til å renne over for min del.

Fredag kveld tilbrakte jeg på telefonen med to fortvilte søstre i Storfjord. En teknisk feil hos Troms Kraft hadde ført til at flomluken som regulerer vannstanden i Galgojavri sto koll åpen i to døgn. Da familien Bål våknet om morgenen så de ut over et hav av leire. På bunnen lå bare noen vanndammer. Flere medlemmer av Helligskogen reinbeitedistrikt er fastboende her, andre har hytter. Galgojavri er drikkevannskilde for både dem og reinflokken. Nå er de sørgelige restene grumsete, og for å komme dit risikerer både folk og dyr å gå seg fast i leire. Det var også der de hentet fisk. Nå ble gytegrunnene til røya lagt tørr midt i gytetida, og bestanden er trolig desimert.  

Galgojavri er en del av vannressursene som ble solgt ut av landet i etterkant av milliardtapet i Kraft & Kultur. Området er rikt på bær, vilt og fisk og flittig brukt av friluftsfolk på begge siden av grensen. En hel koloni tromsøværinger har hytter i nærheten. Det er mye som kunne sies om denne saken. Det syntes også de ivrigste blant dem som sa sin mening under artikkelen. I løpet av få minutter dukket det opp flere kommentarer om at her skulle nok «samene» ha «erstatning». Jeg stengte det ned for å spare søstrene Bål for belastningen. Resten av kvelden gikk med til å krangle med rasende folk med tittelen toppkommentator, som mente jeg var en trussel mot demokratiet. 

Det er mulig. Samtidig er det en trussel mot demokratiet at vi knapt kan diskutere naturovergrep i Nord-Norge uten at noen skal benytte anledningen til å si sin mening om samene. Det er ikke bare ufint. Det gjør at vi ikke tar noe felles ansvar for i hvilken stand vi skal overlevere denne landsdelen til våre barnebarn. Det er lenge siden vi kunne gå dagevis i villmark her nord. Fra 1998 til 2008 forsvant 1100 kvadratkilometer av Nord-Norges villmark (natur som ligger mer enn fem kilometer fra nærmeste inngrep). Dette er dobbelt så mye som Sør-Norge på samme tid. Veibygging, energiutbygginger og kraftlinjer er den største synderen.

Det blir ikke bedre i årene som kommer. Kraftlinjen fra Balsfjord til Hammerfest skjærer gjennom 33 reinbeitedistrikt og en svensk sameby. Kartet over registrerte mutingsrettigheter for mineraler dekker halve Finnmarksvidda. Samme område er attraktivt for vindkraftutbyggere, og prosjektene står i kø. I 2006 lå det i ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning 60.000 hytter i reindriftens område. Ut fra stipulert vekst er tallet i dag trolig nærmere 70.000.

Nå skal det sies at søstrene Bål ikke hadde sagt et ord om erstatning. Det kom ganske naturlig opp i samtalen mellom journalist og advokat. Søstrene Bål snakket om generasjonene som hadde brukt området. Om kulturen deres. Fisken som de fryktet var utryddet. Og den gigantiske vindkraftutbyggingen Troms Kraft planlegger i området. Ingenting av dette kan repareres med penger.  Reindriftsutøvernes tragedie er vår tragedie. Hvis vi ikke klarer å se dette, er det ikke bare Galgojavri som er grumsete. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse