Annonse
Sannhets- og forsoningskommisjon har muligheten til å igjen å reise spørsmålet om å få utreda grunnlovsvern for kvener, skriver Oddmund Enoksen. Foto: NRK

Grunnlovsvern for samer, men ikke for kvener?

Men flertallet var åpenbart utsatt for et sterkt press fra sameaktivister og politikere om å komme samene i møte. Da fikk det heller være at man ofra interessene til kvenene som minoritet,

«Utvalget vil anbefale at regjeringen, hvis den vil fremme forslag om et grunnlovsvern for samene, tar skritt til å få de tilsvarende spørsmål vurdert også for andre minoriteter.»

Dette uttalte Samerettsutvalget for over 45 år siden, jfr. NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling.

Regjeringa fremma forslag om grunnlovsvern for samene. Og Stortinget vedtok 27. mai 1988 følgende nye paragraf i Grunnloven (§ 110a):

«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»

Men i ettertid har verken regjering eller Storting fulgt opp anbefalinga fra Samerettsutvalget om å få vurdert grunnlovsvern for andre minoriteter enn samene. Norske Kveners Forbund tok for over 30 år siden spørsmålet opp med Kommunaldepartementet. Men daværende kommunalminister Gunnar Berge så «ikke behov for å iverksette ei slik utredning». Dette framkommer i Bjørnar Seppolas hovedoppgave ved Universitetet i Tromsø fra 1996 om «Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720 -1996».

Grunnlovsvern for minoriteter?

I Samerettsutvalget var det et stort mindretall – 7 av 17 medlemmer – som gikk imot å innføre en grunnlovsbestemmelse for samene. Mindretallet la særlig vekt på de mange betenkeligheter knytta til et slikt særskilt grunnlovsvern for én minoritetsgruppe. Det er redegjort for disse betenkelighetene i til sammen 11 punkter i utvalgets rapport. Flere av disse punktene berører det uheldige i å særbehandle en etnisk minoritet (samene) i forhold til andre minoriteter, og da først og fremst kvenene.

Problemet med ulik behandling av samene og andre minoriteter var heile utvalget oppmerksom på. Dette problemet kunne ifølge utvalget unngås hvis man likebehandla minoritetene ved følgende alternative grunnlovsbestemmelse:

«Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at enhver Folkegruppe i Riget, der er i Mindretal, kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.»

Utvalget valgte imidlertid bort dette alternativet. Dette ble dels begrunna med at det lå utenfor utvalgets mandat å ta stilling til behovet for grunnlovsvern for andre minoriteter enn samene, og dels med at utvalget ikke hadde representanter for andre minoriteter enn samene.

Et mindretall på 7 i utvalget gikk imot at det ble fremma forslag om en egen grunnlovsbestemmelse for samene før spørsmålet om grunnlovsvern for de øvrige minoriteter var avklart. Dette ble begrunna med prinsippet om at alle minoritetskulturer er likeverdige.

Mindretallet besto av fisker Einar Johansen fra Nesseby, trygdesjef Ruth Johansen fra Kvalsund, gårdbruker Leif Kristensen og pensjonist Harald Samuelsberg fra Bognelv, gårdbruker Oscar Varsi fra Tana, høyesterettsadvokat Torov Hustad (Bondelaget) og konsulent Turid Lundgren, Vadsø.

Det er mi vurdering at mindretallets forslag burde ha blitt vedtatt. Men flertallet var åpenbart utsatt for et sterkt press fra sameaktivister og politikere om å komme samene i møte. Da fikk det heller være at man ofra interessene til kvenene som minoritet.

Samisk motstand mot rettigheter for kvenene

Det må også antas at det er redselen for kritikk fra samepolitisk hold som er årsaken til at myndighetene har latt være å følge opp anbefalinga fra Samerettsutvalget om å utrede grunnlovsvern for kvener og andre minoriteter i Norge.

I andre land har gjerne minoritetene støtta og vært solidariske med hverandre. Men i Norge har det vært påfallende hvordan kvenene har blitt møtt med ei kald skulder fra de toneangivende samiske organisasjonene og aktivistene. Kvenske krav om likestilling og likeverd har blitt avfeid med henvisning til at kvenene bare var å betrakte som «innvandrere». Og sjøl etter at kvenene ble anerkjent som nasjonal minoritet, har det knapt vært noen støtte å hente for kvenene fra samisk side.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjon skal i 2022 legge fram sin granskningsrapport om fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner.

Denne kommisjonen har muligheten til å igjen å reise spørsmålet om å få utreda grunnlovsvern for kvener. Den muligheten bør kommisjonen gripe. For det er på høg tid å starte arbeidet med å skape større likeverd mellom samene og kvenene som etniske minoriteter i Norge.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse