Annonse
Selskapet Nussir ASA har fått driftskonsesjon for en kobbergruve ved Repparfjorden i Finnmark. Masser fra gruvedriften vil bli tømt i et sjødeponi i Repparfjorden. Foto: Mads Suhr Pettersen / NTB scanpix

Gruveindustrien - lydhøre til miljømyndigheter og lokalsamfunn. Da må sjødeponi utelates!

Gruveindustrien er lydhøre til miljømyndighetene, og det er vel Miljødirektoratet det siktes til som igjen styres av Regjeringen. Gruveindustrien, Miljødirektoratet og Regjeringen er skjønt enige. Mest mulig inntjening og arbeidsplasser er motivasjonen.

Etablering av et sjødeponi er det rimeligste og innebærer minst oppfølging, vurderinger som tydeligvis er viktigere enn EUs retningsvalg om å beskytte, ivareta og forbedre vannmiljøet. Regjeringen bryr seg heller ikke om klagene som er innsendt fra en rekke miljøorganisasjoner, eller Havforskningsinstituttet (HI) sin fagrapport om Førdefjorden, som kan oppsummeres slik:

«Nyere undersøkelser av gruvedeponeringer fra andre fjorder har vist at det tar mange tiår før fjordøkosystemet returnerer til en normal tilstand. Deponeringen av gruveavgang i Førdefjorden slik den foreslås vil føre til svært langvarig og betydelig økosystemforringelse og representerer etter vår vurdering ikke en bærekraftig bruk av fjorden.»

Regjeringen forklarer seg til EFTAs overvåkningsorgan ESA på en måte som utnytter «smutthullet» i 2000/60/EC – Vanndirektivet artikkel 4.7 (vannforskriftens § 12). Feil anvendelse av artikkelen for her dreier det seg om et gigantisk sjødeponi inneholdende millioner av tonn mikset gruveavfall som tilføres vannmiljøet over svært mange år, og som er umulig å håndtere. Regjeringen åpner faktisk opp for systematisk forverring av vannmiljøet. Den norske Regjering viser til at vannmiljøet ikke blir så skadelidende og argumenterer overfor ESA om inntjening, arbeidsplasser, samfunnsnytten, overvåking og rapportering gjennom vannmiljøplan og avbøtende tiltak. En argumentasjon som er godt tilpasset artikkel 4.7. ESA gir etter og svarer at bevisbyrden tillegges de norske myndigheter.

Det er trist å være vitne til at Norge ikke følger retningsvalget til EU. Norge er formelt og materielt forpliktet til å følge EØS-avtalens rettsakter. 2000/60/EC – Vanndirektivet, 1999/31/EC – Deponidirektivet og 2008/98/EC – Avfallsdirektivet er sentrale direktiv ved vurdering av et såkalt «sjødeponi». Retningsvalget er tydelig gjennom ordet «sirkulærøkonomi» som består av reduksjon av råvareforbruk, mindre utslipp, resirkulering, gjenbruk, mindre forbruk, mindre energibruk, mindre avfall og færre deponi. Deponier skal ikke bare ligge der, målet er å redusere deponiet ved å anvende sirkulærøkonomi kontinuerlig i tråd med teknologisk utvikling, slikt er umulig for et sjødeponi på flere hundre meters dyp. Millioner av tonn gruveavfall består av mikset avfall, noe som avfallsdirektivet bannlyser.

Gruveindustrien får sin vilje og det er de klar over. Etablering av sjødeponi er ikke forenlig med EUs retningsvalg, et retningsvalg som Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen.

Miljøorganisasjonene får ikke medhold, det er ikke et godt tegn for verken miljø eller samfunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse