Annonse
Foto: Ola Solvang

Gryende enighet om reintall og beiter

Selv om det fremdeles gjenstår noe ulik vektlegging av årsaker, virker det nå som det er en gryende enighet om noen viktige punkter i debatten med NINA-forskerne Stien, Tveraa og Bårdsen om reintall og beiter. Det er mye jeg kunne kommentert også i deres siste innlegg, spesielt når det gjelder språkbruk og retorikk. Men la meg heller trekke frem nettopp hva vi nå synes å være enige om.

For det første virker det å være en enighet om at satellittanalysene fra NORUT ikke representerer noen dokumentasjon på overbeiting på Finnmarksvidda, slik blant annet Riksrevisjonen har påstått. Det disse satellittbildene viser er en økning i vier og fjellbjørk (altså gjengroing slik man finner mange andre steder i Norge) og tilsvarende nedgang i åpne områder med lav. Forskning knytter nå disse endringene til de pågående klimaendringene.

For det andre er vi tydeligvis også enige i at det ikke har vært en langsiktig nedadgående trend i slaktevekter i Vest-Finnmark i motsetning til hva som ofte hevdes av politikere, Landbruks- og Matdepartementet og i media. Vi er også enige om at både reintall og klima bestemmer slaktevektene og at disse vektene varierer betydelig fra år til år. Men vi er sannsynligvis fremdeles uenige om vektingen av reintall og klima som årsak til svingningene.

Videre er vi enige om at det var en rask gjenvekst av lavmattene på vidda mellom 1998 og 2005. Men vi er uenige om hvordan lavmattene har utviklet seg etter det. NINA-forskerne mener tydeligvis at dataene fra deres egen overvåking av lavmattene viser at det har vært en klar nedgang i denne vegetasjonen etter 2005. Jeg har sammen med flere kolleger hevdet (blant annet i boka «Samisk reindrift, norske myter») at denne påståtte nedgangen er langt fra entydig. La meg derfor presentere en tabell med NINA-forskernes egne data, så kan den interesserte leser selv gjøre seg opp en mening.

Tabellen viser endringer i lavbiomasse (lesider og skog målt i g/m2) på de 19 målefeltene som ble målt i 2013 fordelt på vinterbeitedistrikt og år. Kilde: Tømmervik et al. (2014).

 

Distrikt

År

30A

30B

30C

16

17

1998

49

224

47

33

67

2005

134

364

219

218

251

2010

232

391

145

239

200

2013

222

317

140

81

146

 

NINA-forskerne anklager meg for kun å fokusere på deler av resultatene deres for å få frem mitt budskap, men dette er altså resultatene fra alle de 19 målefeltene som ble undersøkt i den siste målingen.

Av disse fem vinterbeitedistriktene, som dekker store deler av vidda, var det for eksempel i tre av dem en oppgang i lavmengde fra 2005 til 2010. La meg minne om at fra 2001 begynte reintallene å øke kraftig. Likevel fortsatte altså økningen i lav til 2010 på tre av fem felt, noe som illustrerer at det ikke bare er reintall som bestemmer utviklingen i vegetasjonen. Og på alle feltene er lavmengden i 2013 betydelig større enn i 1998. Det har riktignok vært en nedgang fra 2010 til 2013 på alle feltene, men den kan ikke sies å være dramatisk, bortsett fra kanskje i distrikt 16. Men også der er lavmengden i 2013 betydelig høyere enn i 1998.

Jeg fastholder ut fra dette at man ikke kan bruke disse dataene til å hevde at det er eller har vært noen økologisk krise på vidda. NINA-forskerne og jeg er også enige om at både reintall og klimavariasjoner påvirker disse endringene. Det er altså for enkelt å konkludere med at endringene kun skyldes reintall.

I debatten om reintall og beiter vil det være ulike meninger om hva som er et «riktig» nivå på lavmattene. Dette er hovedsakelig et normativt spørsmål. Biologisk forskning kan imidlertid hjelpe oss til å forstå om beitingen er så hard at den fører til en varig nedgang i lavdekket og om lavmengden på vinterbeitene er for liten i forhold til reintallene – noe som ville innebære overbeiting på vidda. Det har ikke NINA-biologene vært i nærheten av å dokumentere, selv om man kan få inntrykk av at de har ønsket å formidle et slikt budskap i media.

Det er nå gledelig å konstatere at NINA-forskerne også legger vekt på klima i sin forskningsformidling. Det har, som jeg har nevnt tidligere, ikke alltid vært tilfelle. Det finnes en rekke uttalelser fra NINA-forskere i media hvor kun reintall og ikke klima er nevnt eller hvor hovedbudskapet er at det er for mange rein i forhold til beiteressursene, mens klimavariabler kan være gjemt lenger ned i avisartikkelen. Også i formidling av den siste beiteundersøkelsen fra 2013 på NINAs egen webside er hovedbudskapet og overskriften «For mange rein fører til mindre lav på vidda», selv om det lenger ned i artikkelen også er nevnt klimaendringer. Men hovedbudskapet er ikke til å ta feil av. Mitt poeng har altså vært at dette hovedbudskapet har det ikke vært grunnlag for i datamaterialet som foreligger.

La meg avslutte med ett av mange andre eksempeler på slik formidling: Til Nationen den 22.11.2012 uttalte Tveraa: «I Finnmark har det i mange år vært problemer med for mange rein i forhold til beiteressursene». Disse «mange årene» inkluderer vel også perioden 1998 til 2005 da det faktisk var en klar vekst i lavmattene? Det er den slags formidling som jeg mener har vært useriøs fra NINA-forskerne.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse