Annonse
Hvis Ryøya går til prisantyding tjener Universitetet i Tromsø over 10 millioner på handelen.

Den gule fare

Brødtekstbilder: 
Her er kontrakten mellom Straumshella legat og Universitetet i Tromsø.
Når Universitetet vil selge denne øya med rundt 10 millioner i gevinst vitner det om mangel på folkeskikk.
I september i fjor dukket en annonse utenom det vanlige opp på Finn.no. Ryøya, en halvannen kvadratkilometer stor holme utenfor Tromsø, skulle selges. Øya har de siste 25 årene blitt disponert av Institutt for arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø. Her har de hatt frittgående moskus og blant annet studert hvordan klimaet påvirker dyrene. Ryøya er godt kjent for tromsøfolk siden den ligger rett utenfor det populære friluftsområdet Straumhella der oppvoksende generasjoner lærer kunsten å dra inn sei under minstemål. Ikke rart det ble litt oppstandelse. Også over prisantydningen: 12 millioner kroner. Riktignok ligger her et idyllisk lite hus, men det er i overkant for en holme uten veiforbindelse og med tvilsomme solforhold. 
 
Nå har det vært kinesere på visning. Riktignok Universitetet i Beijing, men vi har jo lært at kinesere ikke reiser til nordområdene uten vikarierende motiver i bagasjen. De vil kjøpe opp våre forblåste og gudsforlatte strandlinjer og lage arktiske sjøruter. Panikken brer seg, og det er startet underskriftsaksjoner og oppfordret til kronerulling for å sikre Ryøya i folkets eie som det heter. Det er en rørende omsorg for et sted hvor de færreste tromsøværinger noen gang har, eller noen gang kommer til å sette sine bein. Ryøya har vært utilgjengelig av to grunner. For det første er det kun mulig å komme seg dit sjøveien. For det andre veier en moskusokse 200 kilo, har toppfart på 60 kilometer i timen og stygt temperament. Men stengt er øya ikke. Jeg har selv vært innom med flakkende blikk og klar for å spurte ned til brygga. Og den norske allemannsretten sikrer at det forblir slik - med mindre Universitetet i Beijing har planer om tigeroppdrett. 
 
Skulle kinesiske eller andre investorer ha større ambisjoner på Ryøya er den regulert som jordbrukseiendom. Det kan forandres, men bare med adskillig politisk velvilje. Og dette er i en kommune som den dag i dag får mange investorer til å våkne i kaldsvette etter å ha brukt mannsaldre for å godkjenne byggeplaner. Det er i det hele tatt vanskelig å se for seg Ryøya som noen annet enn et feriested for en bemidlet kjøper, på samme måte som Hekkingen lenge har vært eid av Jens P. Heyerdahl og fortsatt er åpen for almennheten. 
 
Det er altså ingen grunn til panikk. Men det er heller ingen grunn til at øya skal bli solgt. Jeg tviler på at Reidun Tøllefsen i Tromsø Arbeiderforening så for seg salgsprospektet som nå ligger på Finn.no da hun i 1990 signerte salgskontrakten. Da ble Ryøya ble overdratt til Universitet i Tromsø. Prisen var 1,3 millioner. Motivene var idealisme. Pengene skulle gå til opprustning av friluftsområdet på Straumhella. Der kan tromsøværingene i dag vandre blant gamle hus som er reddet etterhvert som den nye tid har presset dem bort fra byen. Når Universitetet 25 år etter vil selge denne øya med rundt 10 millioner kroner i gevinst vitner det om mangel på folkeskikk og adskillig frekkhet. De som vil ha Ryøya i folkets eie burde derfor vende seg til Universitetet i stedet for å forsøke å riste millioner ut av en vaklende kommuneøkonomi. 
 
Aksjonen for Ryøya vitner om et engasjement som trengs mer enn noensinne. For vi forvalter en hjerteskjærende vakker del av den norske kysten, det vet alle som ferdes i aksen mellom Hekkingen og Rebbenesøy. Kystsoneplanen ligger nå ute på høring, og rasende innspill fyller kommuneposten. Tromsø kommune har allerede en av landets høyeste tettheter av opprettslokaliteter. Det er vel og bra, men nå er sandstrender, øyer og holmer som får Ryøya til å blekne også i ferd med å bli omringet.  Lenger nord har Troms Kraft sprengt bort store deler av Vannøya for å bygge et vindkraftanlegg som det nå viser seg ikke er lønnsomt. Det foreligger planer fra Dutch Docklands om å fortøye et 120 meter bredt hotell i en fjord utenfor Tromsø. Det er mange trusler som henger over naturperlene i Tromsø. De færreste kommer fra Kina. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse