Illustrasjonsfoto: Stian Saur

Gutter taper i dagens norske skole

En utredning fra et ekspertutvalg ledet av Camilla Stoltenberg er på høring. Den viser alvorlige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og gjennomføring. Den viser at norsk skole gjennomgående er til fordel for jenter. Vi snakker om en stor samfunnsutfordring i et land der målet egentlig er å gi alle like muligheter. Utvalget kan også melde at utligning av kjønnsforskjeller tar lang tid uansett om politiske tiltak settes inn.

De fleste vil selvsagt nikke gjenkjennende når ekspertutvalget har funnet at gutter og jenter har ulike interesser, motivasjon og preferanser for konkurranse, og at gutter og jenter blir behandlet og vurdert ulikt av foreldre, lærere og medelever. Kunnskapsgrunnlaget tyder også på at jenter har sterkere økonomiske insentiver til å ta høyere utdanning enn gutter.

Nær 70 prosent av dem som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. 70 prosent av dem som ikke får læreplass er gutter. Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger i snitt mellom fire og fem poeng. Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført. Av dem som oppnår studiekompetanse, får jenter i gjennomsnitt flere karakterpoeng enn gutter. Dessverre ser det ut for at den verste statistikken ligger foran oss i tid.

Forskjellene er gjennomgående, i grunnutdanningen som i høyere utdanning. For videregående opplæring i Troms ser vi imidlertid at forskjellen i karakterpoeng mellom gutter og jenter omtrent halveres fra de er ferdige med grunnskolen i Troms og til de avslutter videregående skole. Mest nærliggende forskjell fra grunnskolen er at halve kullet er i yrkesfag, men vi ser at forskjellen er minst der man har redusert spesialundervisning til fordel for tilpasset opplæring.

Jeg er enig med ekspertutvalget i at det trengs ytterligere forskning, men vil hevde at vi allerede har kunnskap nok til å sette inn politiske tiltak. Vi vet allerede nok nasjonalt, regionalt og lokalt til å sette inn tiltak når utdanningsløpet og innholdet i dagens skole systemisk skaper utenforskap for en stor gruppe gutter og menn.

Ekspertutvalget har foreslått flere tiltak i utredningen som nå er på høring. Blant disse er et utforskende skoleår etter grunnskolen, ekstra inntakspoeng til underrepresenterte kjønn, nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering, kombinasjon yrkes- og studiekompetanse, nedskriving av studielån for studieprogrammer der andelen søkere av et kjønn utgjør under 20 prosent, lovfestet plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning.

Mer praksisretting fra start

I høringssvaret fra Troms fylkeskommune melder vi at innsatsen må komme fra skolestart. Selv om gutter og jenter utvikler seg forskjellig, ønsker fylkesrådet ikke forsinket skolestart for gutter. Tilpasset opplæring og tidlig innsats bør erstatte unødvendig spesialundervisning og prege ordinær undervisning i alle fag. Det er opplagt at undervisningen må praksisrettes mer. Det bør tilbys flere valgfag, og skolen må styrke samarbeide med ulike yrkesgrupper. Lærerutdanningene må i større grad sikre at lærere har kompetanse til å møte barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging eller tilpasset opplæring.

I stedet for et ekstra år i grunnskolen, anbefaler vi et tilbud om et utforskende startår i videregående skole. Et skifte av arena og miljø kan nettopp være avgjørende for ungdom som sliter eller er lei skolen. Vi bør utprøve flere modeller for inntak til videregående. Vi må styrke kombinerte utdanningsløp (studieforberedende/ yrkesfag), og vi må gjennom godt samspill med arbeidslivet sikre læreplass til alle som søker. Ekspertutvalgets «lovfestet plikt» til læreplass» hos selvstendige arbeidsgivere blir ikke annet enn et fromt ønske. Et statlig pålagt tvangsinntak vil også være et svært dårlig utgangspunkt for lærlingen/lærekandidaten.

Lærekandidatordningen et potensial

Vi må målrette, synliggjøre og øke anerkjennelsen av lærekandidatordningen, som gir ungdommer i lære anledning til å få dokumentert det de faktisk mestrer, selv om de ikke når alle fagbrevmålene. Lærekandidaten kan gi arbeidslivet svært nyttig arbeidskraft, samtidig som han eller hun lærer gjennom praksis og oppnår videre vekst, -kanskje til og med fullt fagbrev til slutt.

Fylkesrådet mener det er viktig å styrke utdanningsovergangene etter videregående opplæring gjennom en helhetlig og bedre karriereveiledning for alle i og utenfor skolen. Det må tilrettelegges for at etablerte voksne får dokumentert opparbeidet praktisk kunnskap i yrkesfagene og større reell mulighet til etter- og videreutdanning. Voksnes læring og kompetanse blir uansett et av de nye satsingsområdene i den nye fylkeskommunen.

Sentralt bør man innføre fag- og svennebrev på flere nivåer og med fagspesialisering. Vi må få økt fleksibilitet og forenklede overganger mellom yrkesfaglige løp og høyere utdanning, Aldersgrensen på 25 år for opptak til høyere utdanning etter realkompetanse bør oppheves. Så bør det også utredes et universitet/høyskole-forberedende tilbud der elever kan ta opp fag som ikke er bestått, bygge ut vitnemålet til spesiell studiekompetanse, forbedre karakterer eller ta universitetsforberedende fag.

Kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner starter tidlig i skolen og forplanter seg gjennom hele utdanningsløpet. Forskjellene forsterker seg over tid. Vi skaper systemisk utenforskap, men vi kan gjøre noe med det på alle forvaltningsnivåer. Endringer av planer og innhold må skje nasjonalt, og noen endringer må også gi skoleeierne større rammer. Det vil for eksempel gjelde økt individuell tilpasning av undervisning, mer praksisnærhet, og ikke minst kostnader ved økt samhandling mellom skole og samfunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse