Annonse
OVERTID: Det er nå på høy tid at «Den gylne regel» blir mer enn tomme ord. Helseminister Bent Høie sitter – på åttende og siste året – med det øverste ansvaret for at det skjer. Han må sørge for at de regionale helseforetakene og sykehusene etterlever regelen hans. Alt annet er et alvorlig løftebrudd mot mange som har det vanskelig. Foto: Audun Braastad

«Den gylne regel» må bli mer enn tomme ord, Høie

Hadde vi akseptert det om en kreftpasient måtte vente nesten 70 dager fra sykdommen var kjent til behandlingen ble påbegynt?

Sist lørdag ble Verdensdagen for psykisk helse markert. Årets tema var «Spør mer», en fin påminnelse om at vi alle kan bidra. Vi kan spørre hvordan det går. Vi kan enkelt sagt bry oss. Verdensdagen setter også psykisk helse på dagsorden. Det kan ikke skje for ofte.

I år har det folkelige engasjementet rundt denne dagen vært stort, særlig i sosiale medier. Dessverre ser det ut til å være et stort sprik mellom dette engasjementet og den faktiske satsingen på psykisk helsevern.

I Tromsø og i resten av landet får vi gang på gang beretninger fra pasienter, pårørende og ansatte. Historiene har en rød tråd: Det brukes ikke nok penger på psykiatri, og de som trenger hjelp får lide.

Sist ute er professor og overlege Jan Ivar Røssberg ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist Joar Øveraas Halvorsen ved St. Olavs hospital. I en kronikk i Aftenposten nylig påpeker de blant annet følgende:

  • Helseforetakene etterlever ikke helseminister Bent Høies «gylne regel». Den sier at psykisk helsevern skal prioriteres tyngre enn somatikken.
  • Antall sengeplasser i psykiatrien er halvert de siste 20 årene (1998-2018).
  • I en undersøkelse oppgir psykologer at én av fire pasienter ikke får behandling ofte nok til at den gir effekt. Én av fem pasienter må avslutte behandlingen før den er ferdig.

Utfordringene underbygges nå med ferske tall for Universitetssykehuset Nord-Norge som ble presentert i Nordlys denne uka. Tallene er mildt sagt nedslående. Pasienter i psykiatrien ved UNN må i dag vente i snitt 68,7 dager før de får hjelpen de har krav på. Det er verst i landet.

Landsgjennomsnittet er på 46,4 ventedager. Pasienter ved UNN må altså vente mer enn 20 dager lengre før de får hjelp. Det er tall UNN og Helse Nord ikke kan være bekjent med. For bak disse tallene skjuler det seg menneskeskjebner. Det handler om å få et verdig liv, og for noen kan det stå om liv å få hjelp tidsnok.

Det er nærliggende å sammenligne med andre pasientgrupper. Hadde vi akseptert det om en kreftpasient måtte vente nesten 70 dager fra sykdommen var kjent til behandlingen ble påbegynt? Svaret gir seg selv.

Vi skal ikke sette pasientgrupper opp mot hverandre, men vi må kunne forvente at mennesker med psykiske lidelser blir prioritert på lik linje med andre som har alvorlig sykdom. Det betyr at det må brukes mer penger på psykisk helsevern enn i dag.

UNN styrer mot et underskudd på flere titalls millioner kroner i 2020, etter betydelige ekstrakostnader for å håndtere koronapandemien. Det må være en soleklar forutsetning at pasienter med psykiske lidelser ikke skal havne enda lengre bak i prioriteringskøen på grunn av pandemibekjempelsen.

En tydelig konsekvens av koronakrisen, er at flere lever i usikkerhet enn på lang, lang tid. Dermed tyder mye på at behovet for et velfungerende tilbud innen rus og psykiatri blir enda viktigere framover.

Det er nå på høy tid at «Den gylne regel» blir mer enn tomme ord. Helseminister Bent Høie sitter – på åttende og siste året – med det øverste ansvaret for at det skjer. Han må sørge for at de regionale helseforetakene og sykehusene etterlever regelen hans. Alt annet er et alvorlig løftebrudd mot mange som har det vanskelig.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse