Konsernsjef Jan Frode Janson slutter i Sparebanken Nord-Norge, og får ros fra Bodø for å ha fjernet Tromsø-stempelet (Foto: Marius Fiskum/Nordlys)

Han har fjernet Tromsø-stempelet

Noe av det første Janson gjorde var å bryte ned det gamle Tromsø Sparebank-preget.

Sjefen for Nord-Norges største pengebinge går av. Hvem blir landsdelens nye onkel Skrue? Etter seks år som toppsjef i Sparebanken Nord-Norge (SNN) ble det nylig kjent at Jan-Frode Janson skal overta som konsernsjef i Sparebanken Midt-Norge i Trondheim.

Når den nordnorske maktelite mandag og tirsdag samles til den årlige konferansen «Agenda Nord-Norge», denne gang i Svolvær, blir det siste år med Janson som sjef. Janson har hatt en tydelig agenda for sitt lederskap. Konferansen er etablert av han og speiler hans klare agenda for å samle landsdelen til «ett rike», selvsagt også fordi det bidrar til å kapitalisere banken i hele landsdelen. Forsøkene på å bruke konferansen som instrument for en felles nordnorsk region skapte derimot berettigede motreaksjoner.

Noe av det første Janson gjorde for seks år siden var å bryte ned det gamle Tromsø Sparebank-preget. Han startet umiddelbart jobben med å gjøre Nordland til tydelig satsingsområde. Det hevdes at Janson var oftere i Bodø de første hundre dagene enn forgjengeren Hans Olav Karde var gjennom de 14 årene han regjerte.

Timingen var ikke tilfeldig. Nordlandsbankens fall åpnet nye dører. Sparebanken har under Jansons ledelse tatt mye av den posisjonen Nordlandsbanken hadde gjennom 120 års innsats for bygging av lokalsamfunn og arbeidsplasser med «en ideologisk hvelving over vårt daglige bokholderi», slik den mektige direktøren Torbjørn Haug yndet å understreke. Samme år som Janson begynte, overtok Sparebanken som hovedsponsor for Bodø/Glimt etter at Nordlandsbanken hadde vært det i 40 sammenhengende år. En symboltung handling.

Fra første dag brøt Janson, eller Jan-Frode som de fleste kaller han, med lukkede banktradisjoner. Han er en særdeles dyktig kommunikatør og tok umiddelbart plass i det offentlige nordnorske rom. Han har bydd på seg selv og utnyttet sosiale medier. Et av mange grep i byggingen av folkebanken var å be folk om innspill til bruk av 500 millioner kroner som skulle «ta Nord-Norge videre». Han har også ryddet i bankens portefølje og skapt gode resultater.

Selv om spesielt DnB står sterkt i nord, og er tungt tilstede i næringslivet, deltar ikke bankens representanter i det nordnorske ordskiftet. Det har de overlatt til Janson.

Ferske oppslag i Nordlys om lederlønnsfest i banken og etterfølgende rundskriv til ansatte om å forsvare topplederlønningene, har skapt støy. Moderat lønnspolitikk er viktig. Spesielt når man markedsfører seg som folkebanken og folkets renter oppleves som høye.

Tross noen riper i lakken på vei ut er det ingen tvil om at Jan-Frode Janson har gitt viktige bidrag til både banken og hele landsdelen. Det må også den nye onkel Skrue gjøre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse