Annonse

Det handler ikke lenger om grønn vekst

«Grønn vekst» er umulig, skriver Jostein Henriksen, skribent, fluefisker og redaktør i nettavisen Oppstrøms i sin kronikk i Morgenbladet 16. mai. Henriksen problematiserer hvorfor ingen, hverken politikere eller miljøbevegelsen, synes å ta FNs naturpanel (IPBES) sin rapport om naturens tilstand opp i det alvor den burde påkalle. Jeg deler Henriksens forståelse av IPBES-rapporten. Vi trekker nå «kredittkortet» på klodens og de kommende generasjoners regning. Når bærekraften er overskredet er det ikke lenger spørsmål om grønn vekst.

Norge er en fredelig og idyllisk plett på kloden. Vi lever i en forestilling om at dette vil vare, og tror vi kan bevare trygghet og stabilitet ved utelukkende å sikre våre landegrenser. Kanskje kan vi det, men faren som truer er av en helt annen karakter og med en mye sterkere slagkraft, enn det vi noen gang har hatt våpen til å bekjempe. Og den stiller krav til beredskap og tiltak vi aldri tidligere har erfart. Et dramatisk fall i artsmangfold, som ikke skyldes naturlige variasjoner, men menneskelig inngripen i naturen og som truer vår næringstilgang. En dramatisk svikt i tilgang på vann, og friskt vann, som ikke skyldes naturlige variasjoner, men menneskelig regulering av vassdrag og forurensning av disse. En livstruende endring av livsforutsetningene for organismene i havet, som ikke skyldes naturlige variasjoner, men skyldes menneskeskapt oppvarming, rovdrift og forurensing av havene. Og om du ikke tror på det, se deg omkring.

Vi forurenser gjennom utvinning og forbruk av fossilt ikke-fornybart brensel. Vi utvinner mineraler og dumper restavfallet i vårt eget matfatet – sjøen. Vi driver verdens mest omfattende oppdrettsvirksomhet av fisk. Det forbrukes 2-3 kg biomasse pr. kilo fisk som skiter urenset i våre fjorder 4 ganger så mye som den norske befolkning til sammen. Og vi har god samvittighet, fordi vi lever i en forestilling om at verden trenger dette nettopp fra oss, og at vi leverer mer bærekraftig og mindre forurensende enn noen andre kan.

Tregrensa kryper oppover. Fiskearter, pattedyr, fugler og andre organismer vi tidligere assosierte med sydligere breddegrader trenger stadig lengre nordover. Tusener av kvadratkilometer med lauvskog dør i Finnmark etter flere år med lauvmakkangrep. Artsmangfold og artssammensetning endrer seg nå raskere, enn manns minne. Været herjer med innslag av sommervarme i deler av vinteren, nedbørsrekorder med snø-, leirskred og flom, varmerekorder, uvær og vind skader og raserer. Og kulde og snørekorder i andre deler av verden som aldri har opplevd slikt tidligere. Og noen ville lage isbiter til de rikes drinker av Svartisen før den smeltet helt. Havnivået stiger og stadig større områder med dyrket mark og bosettinger står under vann.

Skoleungdommenes aksjoner for tiltak mot klimakrisen fortjener respekt og oppfølging med konkret handling, og ikke festtaler om hvor fint det er med litt ungdommelig engasjement. Hvis vi voksne ikke evner å ta grep og handle nå, risikerer vi framtidsmulighetene til våre etterkommere for trygghet og stabilitet. Vi vet nok om årsakene, og dermed nok om effektive tiltak vi kan iverksette. La ikke klimafornekterne stå i veien. De står godt nok alene og trives tydeligvis godt med det. La forskerne fortsette å forske, men ikke bruk det som et argument for ikke å handle nå med den kunnskapen vi allerede har.

Det finnes svar på hvordan vi her på berget kan bidra til løsning på naturpanelets rapport. Historien vil når den skrives en gang i framtiden vite å beskrive om vi evnet dette i vår tid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse