Håp for bedre Russland-samarbeid

Forhåpentligvis er den tverrpolitiske delegasjonen som reiser til Moskva det første skrittet på veien tilbake mot en Russlandpolitikk som er mer i tråd med norske interesser.

Norge har vært delaktig i en ny tilspissing av forholdet mellom Russland og vesten. Den trenden bør snus. Vi bør føre en politikk overfor Russland som bidrar til politisk og militær avspenning, slik at landene kan fortsette samarbeidet rundt sentrale prioriteringer. En militær opprustning i nord, samt en negativ spisset retorikk mot Russland vil ikke tjene norske interesser.

Til uka drar Utenriks- og forsvarskomiteen til Russland og gjenopptar dermed det politiske forholdet mellom de to landene etter tre år på det diplomatiske frysepunktet. Det er den første offisielle delegasjonen i etterkant av annekteringen av Krim-halvøya, hvor Norge stort sett har kuttet de diplomatiske forbindelsene og etter hvert var med på å innføre sanksjoner mot landet i 2014.

Møtet er en gjenåpning av normale kanaler som Norges Fredsråd ser på som svært viktig. Norge står fast på at Russland har begått folkerettsbrudd gjennom annekteringen av Krim-halvøya og Russlands støtte til de selverklærte utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina. Det finnes heller ingen signaler om at Norge er i ferd med å endre synspunkt på sanksjonene.

Men Norge har en særegen rolle overfor Russland. Det er både i vår egeninteresse, men også vårt historiske ansvar å engasjere naboen vår. Øverst i landet vårt, i Finnmark, har vi historisk hatt et godt forhold til Russland helt siden den russiske anerkjennelsen av Norge i 1905. Det er en del av virkeligheten for vanlige norske folk vi ikke har råd - eller for den saks skyld mandat - til å ignorere lenger sør i landet, samme hvilke geopolitiske analyser vi skulle finne mest treffende.

Gjennom den kalde krigen så vi også at landenes myndigheter, til tross for at de tilhørte hver sin blokk, klarte å opprettholde god dialog og finne konkrete løsninger på spørsmål som angikk begge befolkninger. Det er ingen som forventer noe annet av Norge enn at vi utviser et visst tvisyn - at vi etterstreber å kombinere en alliansepolitikk i NATO og EU med en innsikt om at Russland er en nabo vi simpelthen er nødt til å forholde oss til i en rekke spørsmål.

Det har ikke endret seg. Norge er avhengig av Russland for å nå mange av våre målsetninger. Det dreier seg om ressursfordelingen i Barentshavet, samarbeidet på Svalbard, arbeidet med å sikre atominstallasjoner på russisk side, miljøutfordringer, handel og økonomiske forbindelser samt Schengen-grensekontrollen. Derfor var heller ikke situasjonen med null kontakt på høyeste nivå en situasjon som kunne vare, og det er derfor gledelig, men også nødvendig å se at norske politikere nå tar konsekvensen av det.

Llikevel har mye endret seg. Russlands aggressive politikk i Ukraina var for mange et “point of no return” - forholdet vårt til naboen kunne aldri nullstilles, som også forsvarsministeren vår har vært inne på. Det har ført til en økt støtte for opprustningspolitikk - økte forsvarsbudsjetter, amerikanske marineinfanterister på norsk jord og en eventuell norsk støtte til NATOs missilforsvar.

Norge har vært delaktig i en ny tilspissing av forholdet mellom Russland og vesten. Den trenden bør snus. Vi bør føre en politikk overfor Russland som bidrar til politisk og militær avspenning, slik at landene kan fortsette samarbeidet rundt sentrale prioriteringer. En militær opprustning i nord, samt en negativ spisset retorikk mot Russland vil ikke tjene norske interesser.

Det samme gjelder sanksjonspolitikken. Sett i et historisk lys er de vestlige sanksjonene mot Russland strenge. Sanksjonene omfatter finansielle restriksjoner, forbud mot import av varer fra Krim, våpenembargo, samt flere restriksjoner mot russisk oljeindustri. Sanksjonene har også rammet mange vanlige russere og forsterket mange russeres negative oppfatning av vestlige land.

Så langt har ikke Russland endret sin Ukrainapolitikk. Siden sanksjonene ble innført har de nasjonalistiske politiske kreftene i Russland blitt styrket mens de progressive er blitt svekket. Russland har isolert seg ytterligere opp mot vesten og styrket sin kontakt med totalitære regimer.

Det har rett og slett ikke fungert. Vi mener at Norge bør kunne innta en rolle hvor vi arbeider for å endre sanksjonene. Vi kan ikke uten videre bryte ut av en felles sanksjonspolitikk, men vi bør kunne starte en debatt mellom sanksjonspartnerne om hvordan de kan endres. Blant våre allierte har det historisk sett vært en forståelse for at Norge inntar en mykere linje overfor nabolandet vårt, av naturlige grunner. Det er slik vi bør forstå vår egen rolle også. Forhåpentligvis er den tverrpolitiske delegasjonen som reiser til Moskva det første skrittet på veien tilbake til en mer fornuftig Russlandspolitikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse