Foto: Colourbox

Håpefulle spirer

Hvem vet, kanskje ga denne oppgaven en spire i henne for å interessere seg for det grønne livet? I så fall unner jeg henne lykken.

Det er juni. Telen i jorda har bokstavelig talt forduftet. Her i nord er tiden kommet for å plante ut sommerblomster og urtevekster i krukker, kasser og bed.

Hver vår får jeg frø i gave fra ei hageelskende venninne. Disse høster hun fra egne planter. De skal ligge i vann i ett døgn før såing. Dette fremmer spiringen, sier hun. Et lite søkk nedi fuktig jord, frøene forsiktig nedi, og så litt jord over. Jeg la to små buede frø oppi hver eneste lille torvkrukke. Hvis ikke det ene spirer, så vil sannsynligvis det andre gjøre det, håper jeg. Følelsen av tilfredshet og forventning blomstrer i meg.

De 48 håpefulle ble plassert på et brett som jeg dekket med gjennomhullet plastfolie. Så ble dette plassert i et solrikt vindu. Etter to og en halv dag så jeg dette: Flere grønne spirer stakk opp i en bue, på et par stykker var det fortsatt en liten jordklump på toppen.

Dette enkle, hverdagslige, forunderlige, grunnlaget for liv – dette gir meg lykkefølelse. For andre kan det kjennes omtrent likedan ut som når man får en fisk på kroken, bestiger en etterlengtet fjelltopp eller får penger igjen på skatten. Men frølykken kan man dyrke i stua si. Jeg minnes teksten av Arne Paasche-Aasen: «Den lykken du søker bak blånende fjell, kan hende du alltid har eiet den selv …» Nei, lykke må absolutt ikke være det dyrekjøpte, eller det som ligger langt unna.

Like etter såinga reiste jeg bort. Jeg ga instruksjoner til husets ungdom som skulle styre driften av spirene, katta, kjøleskapet og oppvasken de neste ti dagene. Jeg forklarte detaljer som dette: «Våt jord er mørk, tørr jord er lysere og kornete. Hvis jorda slipper fra kantene av krukkene, må det vannes. Tilfør vannet med lavt trykk, altså liten stråle. Syng gjerne for dem, snakk med dem.»

Ja, faktisk! Mange planteelskende sier at de snakker med sine eføyer, flittige liser, geraniumer, svigermors tunge, asaleaer og andre potteplanter. Dette gjør at de trives, holder seg grønne og friske i bladene, og blomstrer i rikt monn.

Tilbake fra reisen min så jeg grønne blader på høye stilker. Plastfolien var fjernet for flere dager siden. Vår unge, ferske gartner gledet seg over rosen hun fikk. Hun hadde gitt bidrag til vekst. Hvem vet, kanskje ga denne oppgaven en spire i henne for å interessere seg for det grønne livet? I så fall unner jeg henne lykken.

Nå er det altså juni. I vår arktiske landsdel anses det nå som risikofritt med utplanting – tiden med nattefrost er over. De små, skjelvende vekstene, som opprinnelig var 24 x 2 frø, kan nå telles til 31. Som forventet har noen bukket under. De andre lengter etter mer jord å vokse i. De små skal plantes med ti centimeters mellomrom, sa min venninne. Er ikke det litt mye? Jeg må jukse det ned til sju-åtte centimeter. Det gir plass til mer blomstring i hagekassen. Et lite område må jeg holde ledig. For bestemor sin gode gutt skal få sette ned et par planter. Han er tre og et halvt år. Disse plantene skal bli hans. Utover sommeren kan han følge med på veksten av disse. En gang, kanskje om en måned, vil han kunne se gule blomster på dem.

I sommermånedene er det høysesong for familien min å nyte hyttelivet og å holde kontakten med hjemsted, slekt og venner – som ellers i året er vanskelige å nå. Dette betyr lengre fravær fra de voksende grønne – og etter hvert blomstrende – med de rare, latinske navnene. Derfor blir ikke såing og hagestell i så stort omfang, for vår del. Det må være såpass lite og enkelt at vi kan våge å be naboer om å se til plantene, og gi dem vann dersom solstrålene skulle bli harde og langvarige.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse