Foto: Tove Myhre

Jeg håper ikke du blir ordfører, mamma...

Dette er bare små drypp fra Storfjord. Men det varmer. Og det gjør meg veldig, veldig stolt.

“Jeg håper ikke du blir ordfører, mamma”, sa min datter.

“Hvorfor sier du det?” spurte jeg.

“Fordi det da er så mange som ikke blir å like deg…”

Den private samtalen var mer utfyllende, men jeg har valgt utdraget med omhu. Instinktivt beskyttende på den ene siden, som er helt naturlig for oss mennesker. Vi vil beskytte de vi er glade i. På den andre siden finnes en bekymring for negativ omtale. Negativ omtale om voksne folk i offentlige verv. Og i dette tilfellet en bekymring for at negativ omtale skal ramme ens egen mamma. Nyheter og kronikker er ikke lengere forbeholdt papiravisa.

Barna våre observerer oss, forbildene. Barna våre observerer hvordan vi voksne omtaler andre voksne. Også i media. Dette har mitt barn også registrert, uten at jeg egentlig visste om de unge refleksjonene i ettertid. Om det er en politiker eller en blogger/influenser som ytrer meninger offentlig, så venter gapestokken i kommentarfeltet. Er det greit? Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?

Nylig har våre unge håpefulle demonstrert for at vi sammen skal bevare kloden vår, slik at de som kommer etter har ei framtid. Som mange har fått med seg ble pekefingeren rettet mot initiativtakerne som oppfordret til å slutte seg til demonstrasjonene som ble arrangert 22. mars. Deretter kom pekefinger nummer to mot pekefinger nummer én.

Tenk så enkelt det hadde vært om vi alle kunne fikset på ”feilene” som ”andre” gjorde…

Personlig berømmer jeg virkelig dette pågangsmotet. Også her i Storfjord var det synlige demonstrasjoner, der grunnskoleelever stolte og sammen frontet sitt synspunkt. Storfjord rådhus og Joker Skibotn var endestasjoner, og demonstrantene ble godt tatt i mot. Det var så fint å se.

Jeg tror at når vi positivt støtter opp om unges initiativ, vil vi se mer av det. ”Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor” (FNs barnekonvensjon artikkel 12). Jeg tror ikke vi voksne er så ulike barna her. Vi liker å få anerkjennelse for det vi gjør, og positiv anerkjennelse vil motivere oss til å prøve en gang til. Vi er så heldige at vi har en Grunnlovfestet rett til å ytre oss, uansett hvor. Og jeg er stor tilhenger av mine medmennesker som bruker stemmen sin. Heldigvis er ytringsfriheten også regulert, sånn at det er innenfor visse rammer vi kan bevege oss med meningene. Både som mamma, lærer og som skoleleder har jeg flere ganger sagt dette: ”Du har lov til å være så sint at det kan ryke ut av ørene dine, men du har ikke lov til å si eller gjøre noe som er ugreit for andre”. Det er helt lov å eie sin egen følelse, og den kan ingen komme å si er uriktig. Og dette gjelder heldigvis for oss alle. Vi har lov til å mene akkurat hva vi vil, vi har lov til å eie våre egne følelser, men vi må alle tenke oss om før vi hamrer løs på tastaturet.

Jeg er veldig klar over at et politisk engasjement vil påvirke også meg på godt og vondt. Av en eller annen grunn snakker jeg både hurtigere og høyere når jeg blir engasjert. I enkelte saker vil helt sikkert min emosjonelle tilnærming på hjertesaker være en styrke, og i samme sammenheng vil det sikkert også være min svakhet. Jeg er hel ved som menneske, akkurat som alle andre. Skal jeg bruke min stemme på vegne av både meg selv og andre, så kjenner jeg på et stort ansvar. Det ansvaret skal jeg forvalte med respekt. Jeg vet det blir utfordrende å møte nære, lokale saker i uoverensstemmelse med andre politikere. Men det er viktig at vi er nye som kommer inn og bidrar når erfarne politikere ønsker å gi stafettpinnen videre. Slik sikrer vi at demokratiet lokalt kan fungere.

På nrk.no 5. februar 2019 kunne vi lese at politikere gruer seg til høstens valgkamp, på grunn av episoder med grov netthets. Da jeg leste denne nyhetsartikkelen, skjønner jeg at barna ikke ønsker at mammaen eller pappaen skal bli ordfører.

Jeg kunne gruet meg til høsten. Men det gjør jeg ikke. For det første stiller jeg med blanke ark som nykommeren i Storfjordpolitikken, og for det andre er jo valgkamp et samarbeid. Vi skal ytre meninger om saker på tvers av parti, og få innspill fra øvrige innbyggere som vi møter på. Politikere skal ikke stå på stand å annonsere hvordan de neste fire årene skal bli. Vi skal også lytte til hva som opptar folket i lokalsamfunnet. Hva er viktig for deg? Jeg håper dette blir en valgkamp der vi blir observert og sett opp til, slik at Storfjordpolitikken om fire år igjen har flere nykommere. Det ville jo vært greit? En slik valgkamp vil vi vel ha?

Ingrid Ovedie Volden har skrevet et vakkert sitat, som i det siste er gjengitt flere steder. Nå kommer det her: ”Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha”.

Jeg synes vi har et sånt samfunn her i flotte Storfjord. La oss fortsette å gi oppmerksomhet til det vi vil ha mer av. Vi skal ikke la oss lure til å tro at det kun er det negative som får fokus i media. Vi er gode på å løfte den hengende tulipanen, og vi er gode på framsnakk.

  • Etter valget i 2015 var det ikke så hyggelig atmosfære i kommunen. Det kjenner vi til. Nå både hører man og merker man at tonen er langt mer harmonisk, og at det er de politiske sakene som er i fokus.
  • Kulturskolen og UKM i Storfjord er kjent langt utenfor kommunegrensa. De må være en av våre store stoltheter.
  • Politikere har gitt bidrag slik at ungdomsskoleelevene skal få frokost to ganger i måneden ut skoleåret. Hatteng Grillbar så ikke annet en mulige løsninger, og sa ”dette må vi jo få til”.
  • Flott framsnakk på Facebook av Cirkle K, Skibotn. Ansatte gjorde det ”lille ekstra” for kunde, som fikk både dekkskifte og snømåking i oppkjørselen.
  • En ubeskrivelig trasig trafikkulykke skapte lange køer søndag 17. mars. Olderelv camping annonserte at de holdt åpen så lenge veien var stengt, så kunne sultne komme dit for både mat og drikke.

Dette er bare små drypp fra Storfjord. Men det varmer. Og det gjør meg veldig, veldig stolt.

Og selv om jeg skal berolige mine barn om at det ikke er alle førstekandidater som skal være den neste ordføreren, så gleder jeg meg til å forklare hvorfor jeg gleder meg til høsten 2019. Jeg ser fram til å samarbeide med alle politikere, uansett ståsted og uansett tempo på setningene, til det beste for innbyggerne i kommunen vår. Samfunnet vi vil ha, det er nemlig vi.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse