Ida Gårsesth Hov (Frp) vil at flere 10. klassinger skal velge yrkesfag i sin videregående opplæring. Foto: Privat

Har du «bare» fagbrev?

Ville flere valgt yrkesfaglig retning dersom rådgiveren på ungdomsskolen fortalte varmt om dette?

I Norge er det nesten blitt en etablert sannhet at alle må ta høyere utdanning, og at alle må ha en utdannelse utskrevet fra en høyskole eller et universitet for å kunne arbeide. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er galt.

Sannheten derimot er at Norge trenger flere ungdom som tar yrkesfag, vi trenger gode arbeidere! Et fagbrev er like mye verdt (om ikke mer) som en bachelor eller en mastergrad. Næringslivet i vår region etterspør fagkompetanse både i offentlig og privat regi.

Med Fremskrittspartiet i regjering har læringstilskuddet økt og fokus på yrkesfag blitt satt på dagsorden. Mens Senterpartiet vurderer og reflekterer (over at alt var bedre før særlig før reformene), leverer vi.

I en undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (2016) kom det frem at 25% av NHOs medlemsbedrifter etterspurte mastergrad, mens hele 51 % etterspurte fagkompetanse innen håndverksfag, altså fagbrev i et yrkesfag, de neste fem årene. Dette må være tiden hvor de med fagkompetanse gnir seg i hendene og de med lengre akademisk utdannelse (og studiegjeld) fortviler. Dette må være tiden hvor ungdommen forstår hvor viktig fagkompetanse er.

Tre av ti har ikke fullført eller bestått videregående fem år etter at de startet. Disse tallene har vært stabile siden 1994. Troms er blant «verstingene». Dessverre kommer det ikke frem de elevene som har valgt bort videregående til fordel for arbeid eller annet. I samme statistikk er også de elevene som mangler læringsplass, selv om de private og etter hvert det offentlige stadig blir bedre å ta imot læringer.

Hvorfor faller så mange ungdommene fra? En av grunnene til dette kan være at flere rett og slett velger feil linje når de begynner på videregående, og dermed mister motivasjonen. Fremskrittspartiet mener yrkesfag må styrkes ennå mer, og flere elever må få råd om å velge yrkesfag.

Ville flere valgt yrkesfaglig retning dersom rådgiveren på ungdomsskolen fortalte varmt om dette? Hvem er egentlig rådgiveren som anbefaler, er det en person som selv nylig har vært ute i yrker eller er det en lærer med lang akademisk utdannelse? Vet rådgiveren at det er like stor prestisje å velge denne retningen som andre? Og hvordan formulerer foreldrene yrkesfaglig retning? Tenker man over dette? For det burde være prestisje i å velge yrkesfag.

Så hvorfor skal ungdommen velge yrkesfag? Vel; yrkesfag gir en viktig grunnkompetanse, denne kompetansen er noe bedrifter mer og mer verdsetter. Samtidig som det alltid vil være mulighet for å bygge på videre med studier, dersom det er ønskelig. I tillegg får elevene lønn under utdanning, og det kan bli enklere å starte egen virksomhet.

Med dette som bakgrunn vil jeg oppfordre alle tiendeklassinger til å ta dere god tid til å tenke på hvilken linje dere skal søke dere inn på innen 1. mars 2017. Snakk med rådgiveren ved din skole, og ikke velg en linje bare fordi vennene dine velger den. Velg den linjen du velger, fordi du tror det er den beste for deg. For når du tenker deg om, så har folk flest ofte mer behov for elektrikeren i hverdagen enn statsviteren (selv om Norge selvsagt har behov for begge deler)!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse