Dessverre er det nok sånn at det er alt for tidlig å si at de bilaterale forbindelsene nå er i ferd med å bli normalisert, etter statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksens Søreides reise til St. Petersburg og møtet med Putin. Dessuten er det langt andre forhold, som Norge i liten grad kan gjøre noe med, som styrer utviklingen på russisk side, skriver Oddvar Nygård. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Har Ernas møte med Putin forbedret forholdet til Russland?

Omtrent samtidig som den norske statsministeren talte, seilte to formidable russiske krigsfartøyer sørover fra Barentshavet og gjennom Tromsøflaket.

Tirsdag denne uka dro statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide til St. Petersburg for å delta på International Arctic Forum, etter invitasjon fra de russiske myndigheter. Solberg holdt en tale om viktigheten av det gode samarbeidet mellom Norge og de andre kystnasjonene i Arktis, spesielt Russland.

I talen omtalte Solberg Barentshavet som et fredens hav. Norske regjeringsmedlemmer gjør gjerne det. Men ironisk nok: Omtrent samtidig som den norske statsministeren talte, seilte to formidable russiske krigsfartøyer sørover fra Barentshavet og gjennom Tromsøflaket. Det var den russiske Nordflåtens mektigste overflateskip, det atomdrevne slagskipet «Pyotr Velikiy» (Peter den Store) og krysseren «Marshal Ustinov». Det førstnevnte blir av flere omtalt som verdens mektigste slagskip. I kjølvannet av disse to fulgte det en liten armada av russiske bombefly, kampfly, tankfly og anti ubåt-luftkapasiteter. Også KA-27 helikoptre om bord på Pyotr Velikiy var i aktivitet.

Hva var oppdraget? Dette var en øvelse i Norskehavet som man ikke har sett maken til med hensyn til maritim kompleksitet og slagkraft. Ifølge nettstedet Barents Observer har den russiske Nordflåtens pressetjeneste erklært øvelsen som en stor suksess. Og Nordflåtens kommandør, admiral Nikolai Evmenov, omtaler den maritime slagkraft som Russland her har fremvist, som «shock forces».

Øvelsen har foregått i internasjonalt farvann og den har vært varslet fra russisk side. Men den er like fullt svært oppsiktsvekkende. Kristian Åtland, forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), sier til Barents Observer at han ikke kan huske en like kompleks, russisk øvelse i denne delen av Norskehavet. Han mener intensjonen fra russisk side kan være å vise NATO at de har kapasitet til å ekspandere sitt bastionforsvar ut av Barentshavet og iverksette maritim nektelse i det nordvestre Europa, hele veien til GIUK-linja (Grønland-Island- Storbritannia).

Fra sentrale forsvarskilder blir det hevdet at man etter storøvelsen Trident Juncture sist høst, og i tillegg de relativt nylige flyvningene med amerikanske B-52 bombefly ganske tett opp mot russisk territorium i Barentshavet, har ventet det ville komme en kraftig militær respons fra russisk side. Men det kan nok stilles spørsmål ved om man i det norske forsvarsmiljøet, både det politiske og militærfaglige, hadde forventet en så kraftfull demonstrasjon som de maritime, russiske «shock forces» nå har levert i havområdene utenfor Lofoten. Om det fra russisk side var planlagt at denne styrkedemonstrasjonen skulle gå av stabelen samtidig som Norges statsminister og utenriksminister befant seg i St. Petersburg sammen med president Putin, blir selvsagt spekulasjoner. Men det er slett ikke utenkelig.

Fra regjeringshold ønsker man ikke å si noe som helst om hva som kom ut av Solbergs bilaterale møte med Putin i St. Petersburg. Etter det undertegnede erfarer skal Solberg eller andre i den norske delegasjonen ha tatt opp blant annet den russiske jammingen av GPS-signaler i Øst-Finnmark. Hva den russiske responsen på dette ble, er imidlertid ikke kjent. På regjeringshold sier en kilde at jammingen som skaper bortfall av GPS-signalene blir ansett som hybrid krigføring mot Norge, og at man fra det øverste politiske nivået har stilt krav til russerne om at dette må opphøre. Så vil tiden vise hvor sannsynlig det er at russerne tar Norges krav til følge.

I talen sin i St. Petersburg snakket den norske statsministeren varmt om alt det gode samarbeidet som kontinuerlig pågår mellom Norge og Russland – på tross av sanksjonspolitikken. Hun nevnte selvsagt den felles forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet, folk til folk-samarbeidet, og den åpne telefonlinja mellom det norske Forsvarets operative hovedkvarter og den øverste militære ledelsen i den russiske Nordflåten. Og Putin snakket om suksessen med den viktige delelinja i Barentshavet som Norge og Russland har blitt enige om. Til høsten skal så utenriksminister Sergej Lavrov til Kirkenes for å delta i 75 års-feiringen for Den røde Armés frigjøring av Finnmark fra nazistenes åk.

Så er det kanskje et begynnende tøvær vi ser i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland? Det hadde jo vært flott hvis så skjer. Og skal vi så fall berømme Erna Solberg for dette? Dessverre er det nok sånn at det er alt for tidlig å si at de bilaterale forbindelsene nå er i ferd med å bli normalisert. Dessuten er det langt andre forhold, som Norge i liten grad kan gjøre noe med, som styrer utviklingen på russisk side. President Putin sliter nå med en økonomi i nedgang eller stagnasjon. 2019 ser ut til å bli det sjette året med reallønnsnedgang for russerne. Det har gjort Putin upopulær og stadig flere russere legger skylden på presidenten. Den dårlige utviklingen i russisk økonomi skyldes blant annet sanksjonene fra Vesten.

Ved valget for bare vel ett år siden fikk Putin 77 prosent av stemmene. Et anerkjent meningsmålingsinstitutt i Russland melder at i dag ville bare 45 prosent av velgerne gitt sin stemme til presidenten. Dette er ikke nødvendigvis godt nytt. For hva er det en autoritær politisk leder gjerne gjør når innenlandske problemer fører til at han mister taket på velgerne? Han blåser opp et trusselbilde av en ytre fiende som nasjonen må stå samlet mot. Det mest nærliggende er vel å tro at den utpekte fienden blir NATO. Inklusive lille Norge.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse