Annonse
Dette bildet er fra Oslo 9. april 1940 og viser tyske tropper på Karl Johan. Foto: Scanpix

Jeg har et personlig, tydelig minne fra 9. april 1940

Rolf Seljelid skriver om faren som fikk utdelt 30 patroner 9. april. 1940: “De visste at de ikke ville komme levende hjem fra oppdraget. Men det var neppe noe de tenkte mye på.”

Heldigvis kom de seg ikke avgårde før tyskerne var forbi og aksjonen var blitt hensiktsløs.

9. april

Jeg har et personlig, tydelig minne fra 9. april 1940. Jeg står ved et vindu i annen etasje og ser ned i bakgården. Det er tidlig morgen. Der nede står 10-12 mannfolk i gensere og vindjakker, en av dem er faren min. Alle har gevær over skulderen, de fordeler patroner, tredve stykker til hver fikk jeg vite senere. Det var det hadde. De skal ut og møte den tyske armé som noen timer tidligere var gått i land litt lenger sør. Planen er å fordele seg i 4-5 grupper, legge seg ved så mange broer og knutepunkter som de rekker, og ta unna så mange tyskere som mulig. Alle de 10 – 12 er medlemmer av skytterlaget, et par av dem er skyttere i verdensklasse, flere har brukbare plasseringer på landsskytterstevner. De er vant til at 30 skudd er 29 blinker.

Heldigvis kom de seg ikke avgårde før tyskerne var forbi og aksjonen var blitt hensiktsløs. Hele gjengen ville blitt skutt, enten i trefninger eller øyeblikkelig henrettet som ulovlige franktirører. Det var de klar over, almindelige mannfolk, på tur ut med Krag-Jörgensen på nakken. De visste at de ikke ville komme levende hjem fra oppdraget. Men det var neppe noe de tenkte mye på. De skulle ut og forsvare nasjonen – mens de ventet på at hæren, den norske hær skulle overta. De visste ikke at regjeringen og Arbeiderpartiet så å si hadde nedlagt vårt forsvar under «Det brukne geværs» program.

Slukøret dro de hjem. Ut på eftermiddagen kom de 10-12 tilbake og satt i «bestestua» vår og diskuterte til langt på natt. Hva gjør vi nu? Jeg stod liten og stille i en krok og hørte på til jeg ble jagd i seng. Ordet Norge ble mye brukt, det husker jeg, ellers forstod jeg ikke så mye av det. Jeg var seks år.

Det var gode folk alle samme. Én av dem ble motstandsmann der og da, ytterliger to efter Stalingrad, et par konkluderte at man var nødt til å samarbeide med okkupanten for å sikre norsk sivilt styre, berge samfunnets verdier til krigen var over, og unngå tysk militærjustis. De fleste gjorde hverken det ene eller det annet, men levde så normalt og så godt de kunne krigen igjennom. Alle bidro hver på sin måte til at landet kom igjennom krigsårene uten større varig skade, til og med æren i behold.

Kongeriket Norge ble samlet til ett sammenhengende rike på 800- tallet, med én stor og én liten urbefolkning – norsk og samisk – pluss noen små minoriteter, 99% homogent i språk, historie levesett, kultur og religion. Fra middelalderen firehundre år som koloni under Danmark, derefter hundre år i union med Sverige, efterhvert parlamentarisme, så fri, selvstendig nasjon igjen og stat fra 1905. En av Europas yngste stater, men en gammel nasjon.

Hva hendte siden? Oppgangstider, nedgangstider, to verdenskriger, almen stemmerett, menneskerettigheter, sosialdemokrati, velstand, EU, medierevolusjon. Verden er kommet inn på oss på en helt ny måte, bildene flommer inn i våre nutidige «bestestuer», på gatene sitter fattige utenlandske tiggere, ved grensene står flykninger fra den egentlige verden som slett ikke er som vår, men som også har TV og mobil, og ser hvordan vi har det, vi som lever i et land som flyter av melk og honning.

Det er ikke verden som er blitt annerledes! Den er som før, som alltid før: Noen få – som oss – har det veldig bra, noen fler har det sånn passe og mange har det helt jævlig.

Jeg tror på nasjonen, jeg tror på familien, jeg tror på privat eiendomsrett, ikke fordi de er selvinnlysende, hellige institusjoner, men fordi de fungerer som gode rammer rundt gode menneskeliv. Vi vet hvordan det blir når nasjoner går i oppløsning, når familier utviskes, når eiendomsretten oppheves.

Nasjoner trivs best i stater, stater må ha lover og grenser. Derfor er jeg mer og mer sikker på at EU som fødenasjon uten indre grenser, er en vanvittig idé. Vi må ut av Schengen! Både EU og Schengen bærer preg av å ha blitt til – ikke som en drift i befolkningen, blant levende mennesker av alle slag – men på kontorer og konferanser hvor en særegen form for verdensfjern meta-idealisme finner grobunn.

Nasjoners rettigheter innenfor etablerte grenser er en perfekt analogi til personers og familiers rettigheter innen egen eiendom. De som ser for seg et grenseløst full-Schengenifisert Europa, burde som et tanke-eksperiment forestille seg at de skulle åpne sine hus og hjem for enhver som ønsket å slå seg ned i «bestestua» deres.

Vårt levevis er kommet under press. Først kom pseudostaten EU og parodien EØS, overordnet vår egne lover og vårt folkevalgte parlament, så Schengen. Flyktningkrisen har satt alt dette på spissen, kombinert med at en betydelig del av befolkningen, særlig yngre i de større byene, ser ut til å mene at Norge er et slags hotell, uten andre forpliktelser enn skatt og straffelov.

Er det en ny invasjon som foregår? Det er det mange som spør seg. Ikke så voldsom som den forrige, men kanskje med større konsekvenser på lang sikt. Selvsagt skal vi ta i mot reelle flyktninger fra katastrofale situasjoner. Men også der må det være grenser. Hvor den grensen går, vet ikke jeg. Kanskje går den der vi nærmer oss den situasjonen at landet vårt blir et slags – nettopp – hotell, ikke en storfamilie hvor almindelig folk føler et direkte personlig ansvar, neppe ved å gripe til våpen som de 10 – 12 menneskene i den gamle tiden, men ved like engasjert å forsvare og bygge vår kultur og vår sivilisasjon på mer dagligdagse måter, i tråd med moderne vestlige samfunns idealer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse