TAUSE: De nordnorske stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene: Margunn Ebbesen (H) Johnny Finstad (H) fra Vestvågøy, Hanne Dyveke Søttar (Frp), Marianne Haukland (H), Bengt Rune Strifeldt (Frp), Dagfinn Henrik Olsen (Frp), Per-Willy Amundsen (Frp) og Kent Gudmunsen (H).

Har de glemt hvem som stemte dem inn?

Om kort tid er det kun det sentrale Østlandet og de største byene som får tilbud om seksdagers aviser på papir.

Sprekken i den norske samfunnsmuren blir dypere. De som bor rundt omkring i Norge føler seg i økende grad glemt og oversett, de spør om de som tar beslutninger overhodet vet noe om hvordan Norge er skrudd sammen. For eksempel at vi er en liten befolkning, men et stort land i utstrekning, med en spredt befolkning både i innlandet og langs Europas nest lengste kystlinje.

På dialekten kan det høres ut som samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) begriper dette helt elementære. 34-åringen er jo fra ei lita bygd på Vestlandet. Men den ideologiske liberalisten har fått overtaket inne i Oslo. Man skulle ikke tro han var fra lille Dalsfjord, når man ser og hører det mannen legger frem om ombæring av post i Norge.

I slutten av måneden skal transportkomiteen avgi sin innstilling, og i begynnelsen av juni skal et dramatisk forslag behandles i Stortinget.

Hva handler det om? Jo, Posten skal ut annenhver dag – to dager den ene uka, tre den andre uka. Ulike dager på ulike steder. Derfor er ikke lenger Posten et alternativ for avisene med faste utgivelsesdager. Departementets forslag bygger på at mediedistribusjonen i dag dekker 85 prosent av landet – så skal Staten bidra med de øvrige 15 prosentene tre dager i uka. Tirsdag, torsdag og lørdag.

Konsekvensen: Dagsaviser som kommer ut i områder hvor de i dag er avhengig av Posten vil bare få levert tre dager i uka til abonnentene. Dette gjelder store deler av Nord-Norge, Trøndelag og Vestlandet. Og man skal ikke ha store profetiske gaver for å slå fast at stadig flere vil bli rammet. For mange dagsaviser vil måtte redusere frekvens når de mister 30-40 prosent av den daglige dekningen.

Går den største avisa i avisdistribusjonen bare ut tre dager i uka – ja så vil det ikke være mulig å gå ut seks dager med distribusjon. Kort fortalt; Distrikts-Norge vil ikke lenger få dagsaviser. Hverken lokale eller nasjonale.

I tillegg til lokal- og regionavisene, vil konsekvensene for øvrig bli at viktige nasjonale dagsaviser som Klassekampen og Nationen ikke kommer daglig frem til sine abonnenter utenfor de store byene.

Det virker ikke som om samferdselsdepartementet har sett konsekvensene av sitt eget forslag. Det har så langt ikke vært noen vilje til å lytte til tunge argumenter fra mediebransjen selv, for å finne avbøtende ordninger.

Når man tenker på de store konsekvensene, er det merkelig taust fra de åtte nordnorske stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene Høyre og Frp. De virker som lydige pudler, som ikke løfter en finger for å forsvare interessene til folk de er valgt til å representere.

Hvem er de? Margunn Ebbesen (H) er fra Brønnøysund, Johnny Finstad (H) fra Vestvågøy, Hanne Dyveke Søttar (Frp) fra Mosjøen, Marianne Haukland (H) fra Alta, Bengt Rune Strifeldt (Frp) fra Alta, Dagfinn Henrik Olsen (Frp) fra Lødingen. Både Per-Willy Amundsen (Frp) og Kent Gudmunsen (H) er fra Harstad.

Er de klar over at forslaget som nå ligger på bordet betyr at folk fra Nord-Norge som har stemt dem inn på Stortinget, ikke lengre vil få et tilbud om dagsavis overhodet? Og hvis de er klar over det, hvorfor stanser de det ikke?

Til sammen er det minst 20.000 nordlendinger med avisabonnement, pluss de andre i husholdningen, som nå blir sviktet. I tillegg vil de foreslåtte kuttene ramme alle avislesere indirekte, ettersom inntektsgrunnlaget til mediehusene rammes.

Har folk i nord en rett til å være med i en demokratisk samtale, på lik linje med Østlandet og store byene?

For dette er jo ikke et problem på Østlandet, der de nordnorske stortingsfolkene oppholder seg til daglig. Der bor folk tett og man kan uten problemer drive lønnsom distribusjon av aviser. Det er når man kommer ut i distriktene at man trenger årvåkne politikere som våger å rekke opp hånda og si stopp.

Hvorfor sender Nord-Norge politikere på Stortinget som ser ut til å glemme hvor de kommer fra? Og som går med på et sammenbrudd i en informert offentlighet i norske lokalsamfunn?

Hvis de nordnorske representantene fra Høyre og Frp støtter slakten av demokratiet utenfor de store byene, svikter de sin oppgave som tillitsvalgte for folk flest i nord. Da har de har glemt hvor de kommer fra, og hvem som stemte dem inn.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse