Annonse
TROMSØ DOMKIRKE: En vakker bygning, som blir mindre og mindre besøkt, til kirkens fortvilelse. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Har Gud forlatt nettet?

Som kjent er Gud lite til stede i de mest populære nettsamfunnene. Hans fravær på nettet er like påtakelig som folkets fravær i folkekirken.

Det er selvsagt vonde tider for kirken når benkeradene blir stadig tommere, når kirkens kvinner og menn må tale til stadig færre sjeler.

Jeg er tilbøyelig til å tro – og jeg anser tro for å være en privatsak – at Gud aldri har vært pålogget. Det er en av grunnene til at en kirkens mann som seniorprest Knut Sand Bakken, i et leserinnlegg her i Nordlys må reise den fortvilte problemstillingen om hvorfor den norske folkekirken er tom for folk.

«Besøkstallene i kirker og bedehus, fra Nordkapp til Lindesnes, har i flere år vist en negativ trend!», skriver Sand Bakken. Det er selvsagt vonde tider for kirken når benkeradene blir stadig tommere, når kirkens kvinner og menn må tale til stadig færre sjeler. Situasjonen er så prekær at til og med en ikke-troende kan ha en viss sympati.

Men dessverre har jeg liten trøst å bringe til bords. Sand Bakkens analyse er at det er den stadig voksende «individualiseringen» som er årsaken til frafallet, at troen har blitt noe hver enkelt nå koker i hop etter egen resept, med bestanddeler hentet fra ulike religioner og kulturer, à la Märtha Louise.

Det er nok bare delvis riktig. For fortsatt er vi flokkdyr alle sammen. Folk flest har bare skiftet ut hvilket kollektiv vi velger å tilhøre. Vi har valgt Facebook, Instagram og Twitter, og vinket farvel til Den norske kirke og Gud. 

Som kjent er Gud lite til stede i de mest populære nettsamfunnene. Hans fravær på nettet er like påtakelig som folkets fravær i folkekirken.

Faktisk er det vel slik at muslimenes Allah er betydelig mer til stede på internett enn kristendommens Gud. Men profeten Mohammeds budskap er like dømmende og fordømmende som Det gamle testamentets hevngjerrige guddom, (jf. syndfloden og den evige pine som skal bli oss ikke-troende til del), og derfor en lære som i liten grad appellerer til moderne mennesker. 

Internett er ikke annet enn en avspeiling av de fysiske samfunnene vi lever i, bare i digital form.

Du skal ikke ha vært lenge på nett før du skjønner at Sodoma og Gomorra bare var et tidlig varsel om hvilken vei menneskeheten skulle gå: Sekularisering, oppløsning av gamle normer og seksualmoralske påbud, retten for hvert enkelt individ til å tro, eller betvile at det i det hele tatt finnes noen guddom. Uten at vi derved forvandles til saltstøtter.

Med vitenskapens utvikling spiste menneskene av kunnskapens tre, hvilket Gud hadde forbudt oss, og derfor har vår ulydighet ført til at han har blitt skjøvet lenger og lenger ut i universets ytterkanter, desimert til en kulturhistorisk figur som er interessant, men lite relevant for det moderne menneskets liv.

Med moderniteten har kristendommen forvitret, slik også islam vil, når Muhammeds tilhengere blir innlemmet i et fritt tenkende, moderne samfunn.

Religionsfriheten er en av demokratiets grunnsteiner. Vi har rett til å tro eller ikke tro i dagens Norge, og heldigvis i stadig større deler av verden. Troen er faktisk en privatsak, selv om Sand Bakken forståelig nok misliker det.

Den norske kirke er ikke en statskirke lenger. Og med opphevelsen av et faktisk, statlig trosmonopol, må kirken tilby folk noe annet. Det har den ikke klart.

Det holder ikke med politiske korrektheter som noen smådesperate biskopers mening om 23. konsesjonsrunde. 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse