Annonse
Det er en utbredt, falsk forestilling at norsk fornybar kraft ikke bidrar til å redusere globale CO2-utslipp og at vi ikke trenger mer fornybar energi for å elektrifisere norsk økonomi, skriver Kristoffer Rypdal. Bildet viser Målselvfossen. (Foto: Stein Wilhelmsen)

Har ikke naturvernerne større ambisjoner enn vann i elva?

Jeg reagerer særlig på bisetningen "...det er snarere overflod enn underskudd av kraft i landet". Den støtter opp om den utbredte og falske forestillingen om at norsk fornybar kraft ikke bidrar til å redusere globale CO2-utslipp og at vi ikke trenger mer fornybar energi for å elektrifisere norsk økonomi.

Den 13. desember presenterte seks naturvernorganisasjoner i nordnorskdebatt en rekke råd for forbedringa av konsesjonsprosessene  for vindkraft i Norge, der de gunstige miljøvirkningene av å erstatte fossil energi med fornybar ble ignorert. Dette utspillet synes å ha vært starten på en kampanje fokusert mot miljøskader som følge av fornybar kraftproduksjon, noe som understøttes av et nytt innlegg i nordnorskdebatt 20. desember fra fem organisasjoner, hvorav fire deltok i det foran nevnte utspillet. Denne gangen var tittelen: ”Alt vi ønsker er vann i elva”.

Har virkelig ikke disse naturvernorganisasjonene større ambisjoner enn dette? Det er i så fall nedslående. Jeg reagerer særlig på bisetningen “…det er snarere overflod enn underskudd av kraft i landet”. Den støtter opp om den utbredte og falske forestillingen om at norsk fornybar kraft ikke bidrar til å redusere globale CO2-utslipp og at vi ikke trenger mer fornybar energi for å elektrifisere norsk økonomi.

Statnett publiserte i mars en rapport om kraftbehovet ved slik elektrifisering. Full elektrifisering med produksjon av hydrogen for tungtransport og deler av industrien vil kreve en økning  av kraftproduksjonen fra 133 til 213 TWh per år. Denne analysen baserer seg på energibruken slik den var i 2017 og tar ikke med framtidig vekst.  Dette er tatt med i en tre hundre siders rapport fra Lappeenranta University of Technology som simulerer utviklingen mot en karbonfri verden. Her beregnes Norges kraftbehov til å være 300 TWh per år i 2050, og hele økningen kommer fra vind og sol. Simuleringene, som er basert på å minimere kostnader i forhold til nytte, gir praktisk talt ingen vekst i vannkraften fordi den er for kostbar.

Innlegget fra naturvernerne tar utgangspunkt i gjennomgangen fra NVE og Miljødirektoratet (MD) av vannkraftskonsesjoner som kan revideres innen 2022. Her framgår det at det er 103 regulerte vassdrag der det kan være miljøgevinster å hente ved å endre minstevannføring eller å innføre magasinrestriksjoner. Forfatterne av innlegget nevner imidlertid ikke at halvparten av disse gis lav prioritet fordi miljøgevinsten anses som moderat i forhold til antatt krafttap.

Utredningen forsøker å gjøre en ”samfunnsmessig avveining av gevinstene av mulige miljøforbedringer i vassdragene, i forhold til de samfunnsmessige kostnadene i form av redusert fornybar og regulerbar kraftproduksjon.” Men dette er selvsagt ikke det samme som at disse tiltakene er “samfunnsøkonomisk lønnsomme” slik det hevdes i innlegget. De aller fleste av miljøgevinstene som vektlegges dreier seg om friluftsliv, jakt, fiske og naturmangfold, og kan ikke verdsettes i kroner og øre.

Utredningen beregner tapet av kraftproduksjon ved tiltak i de nevnte vassdragene til 3 TWh per år, som svarer til et samfunnsmessig inntektstap på om lag 20 milliarder kroner over kraftverkenes levetid. I tillegg innebærer det en global utslippsøkning på 1.5 millioner tonn CO2 per år fordi fornybar kraft vil erstattes av Europeisk kraftmiks. Selv om det er vanskelig å kostnadsberegne miljøskadene fra CO2-utslipp, og disse estimatene varierer voldsomt, er det mange anslag som ender opp med en CO2-pris på 6-700 kroner per tonn. Dette vil i så fall tilsvare en milliard kroner per år i miljøskader fra denne utslippsøkningen, eller 40 milliarder over den perioden man vanligvis avskriver kraftverk.

Grunnen til at både miljøorganisasjonene og miljødirektoratet kan overse disse miljøskadene er at de i hovedsak rammer andre enn oss selv, og ikke tas med i nasjonale utslippsregnskap. Parallellen til utslippene fra eksportert olje og gass er åpenbar.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse