De mest vesentlige forskjellene på prestasjoner i grunnskolen kan ikke forstås på bakgrunn av kjønn, men handler heller om ulikhet i kvaliteten på opplæringen mellom fylker, kommuner og skoler, skriver Lasse Skogvold Isaksen. Foto: Colourbox

For den som har, skal få - Stoltenberg skal løse sitt gutteproblem

Den store utdanningspolitiske utfordringen i Norge er at mange barn, både gutter og jenter, er i klasserom der de i liten grad får opplæring som sikrer naturlig utvikling av grunnleggende ferdigheter.

Camilla Stoltenberg uttalte i uken før Gutteutvalget la fram sin rapport at det mest slående er hvor like man er i skoleprestasjoner mellom kjønnene (Podcast: Kjønnsavdelingen 19, 1. februar). Det er nok en helt riktig analyse. Så hvorfor har Stoltenberg likevel et gutteproblem?

De mest pålitelige indikatorene vi har på måling av faglige prestasjoner i grunnskolen, som nasjonale prøver og avgangseksamen, viser små forskjeller mellom gutter og jenter. På nasjonale prøver i både i 5. og 8. klasse presterer guttene bedre i engelsk og matematikk enn jentene. Guttene henger midlertidig noe etter i lesing.

De mest vesentlige forskjellene på prestasjoner i grunnskolen kan ikke forstås på bakgrunn av kjønn, men handler heller om ulikhet i kvaliteten på opplæringen mellom fylker, kommuner og skoler. På eksamen i matematikk i 2018 var guttene i Oslo bedre enn alle jentene og guttene i landet forøvrig. Mens guttene i Finnmark hadde en gjennomsnittskarakter på 2,7 på avgangseksamen i 10. klasse, var det tilsvarende gjennomsnittet blant guttene i Oslo 4. Denne ulikheten i resultater kan nok ikke forklares med ulikt modningsnivå mellom befolkningen i Oslo og Finnmark, men heller forskjell i opplæringskvaliteten. Svak kvalitet i klasserommet er negativt for alle, men spesielt for gutter. Den store utdanningspolitiske utfordringen i Norge er at mange barn, både gutter og jenter, er i klasserom der de i liten grad får opplæring som sikrer naturlig utvikling av grunnleggende ferdigheter.

Så hvor oppsto dette gutteproblemet? Det er særlig én gruppe hvor kjønnsforskjeller i prestasjoner i grunnskolen er tydelige og får synlige konsekvenser. Det er gruppen elever som har foreldre med lengre høyere utdanning. Jentebarn i denne sosiale gruppen gjør det vesentlig bedre enn sine brødre og disse jentene representerer brorparten av elevene på høyeste nivå knyttet til grunnskolepoeng. Dette fenomenet har vært forskningsmessig kjent i mange år, og konsekvensene vises på kjønnsfordelingen på høystatusutdanningene som Stoltenberg stadig refererer til.

Guttene profiterer ikke like sterkt som jentene på å ha foreldre med lengre høyere utdanning. Prestasjoner på høyeste nivå er gjerne et resultat av en kombinasjon av personlige forutsetninger, opplæringskvalitet i klasserommet og en faglig støtte rundt kjøkkenbordet som de færreste foreldre kan varte opp med. Det faktum at sønner av høystatusforeldre ikke makter å reprodusere status i samme grad som deres døtre bør imidlertid ikke være utgangspunktet for en ny nasjonal utdanningspolitikk.

De mest radikale forslagene fra utvalget er knyttet til en ny vekting av karakterer som utelukkende ser ut til å skulle gi disse sønnene bedre sjanser i konkurransen om plass på prestisjetunge studier. Om gutter i andre kategorier skal profitere på dette tiltaket vites ikke – i alle fall ikke det store flertall av gutter i Finnmark.

Utdanningspolitikk på nasjonalt nivå ser ut til å bli stadig mer irrelevant i forhold til å løse de vanskelige utfordringene som flertallet av landets skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever står ovenfor. Stoltenberg-utvalgets problemforståelse og tiltak er nok et eksempel på prosjektmakeri som har høye kostnader og uten forskningsmessig begrunnelse. Skoleeiere rundt i landet bør ikke la seg distrahere av debatter om gutteproblemer som primært handler om en liten sosial gruppe, men fokusere på å øke kvaliteten på grunnskoleopplæringen. Alt annet blir en avsporing fra de virkelige utfordringene norsk skole står ovenfor.

Utvalget konkluderer ikke om årsaken til forskjellen mellom kjønnene, men likevel presenterer de 62 kostnadskrevende tiltak som de foreslår bør implementeres nasjonalt. Vi får håpe at Folkehelsedirektøren ikke opererer på samme måte innen helsesektoren.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse