Valgvinneren: Sverigedemokraternas partileder, Jimmie Åkesson, kunne triumfere på valgvaken til det ekstreme høyrepartiet søndag kveld. Foto: Anders Wiklund/ TT / NTB scanpix

Har söta bror blitt rasist?

Hele denne cocktailen av feilslått politikk og politisk idioti er grunnlaget for SDs vekst. Oppslutningen om ekstremistpartiet kan vi takke både den svenske venstresiden, sosialdemokratene og de borgerlige for.

Problemene med en så stor innvandring har ikke blitt effektivt adressert, men i stor grad feid under teppet. De som pekte på problemene ble raskt stemplet som rasister av den etablerte venstresiden og media.

De snakket ikke til dem og hilste ikke på dem. De valgte å overse dem, prøvde å tie dem i hjel. Slik har de tradisjonelle, politiske partiene i Sverige i alle år valgt å møte de folkevalgte representantene fra Sverigedemokraterna (SD) siden de kom inn i Riksdagen. SD er et parti alle tar avstand fra, forakter og fordømmer. Dvs. alle i det politiske etablissementet og i svenske media. I går, etter at folkets dom – valgresultatet – var klart, kom Expressen ut med en sorgsvart forside, med en kort tekst som anga SDs valgresultat: 12,9 prosent. 780 000 stemmer. Partiet med nazisympatisører og fullblodsrasister hadde doblet sin velgeroppslutning. SD var blitt Sveriges tredje største parti.

En åpenbar konklusjon: Elitens taktikk for å bekjempe ekstremistpartiet på ytterste høyre fløy hadde slått totalt feil. Verst gikk det utover det svenske høyrepartiet, Moderaterna (M), som har sittet med regjeringsmakten de siste åtte årene. Erna Solbergs søsterparti striblødde stemmer, velgere som i stor grad gikk til SD i stedet. Valgresultatet viser at dersom Moderaterna og SD ville samarbeide, hadde valget faktisk gitt borgerlig valgseier. Men Moderaterna vil ikke ta i SD med ildtang. Og man må se bort fra den logiske bristen i resonnementet: SD er ikke noe borgerlig parti. 

SD er et populistisk misnøye-parti, som har som hovedoppgave å stoppe innvandringen til Sverige – og helst kvitte seg med de fleste mørkhudede som allerede er kommet inn i landet. Med denne stolte fanesaken har SD tiltrukket seg nazi- og fascistsympatisører, rasehatere og voldsromantikere. Flere slike sitter i sentrale posisjoner eller har toppet valglistene til SD. Men disse elementene utgjør neppe 13 prosent av Sveriges befolkning. SD har samlet stor oppslutning hos velgerne av helt andre årsaker. For svært mange svenske velgere har fullstendig mistet tilliten til de «vanlige» partiene. SD har kunnet vegetere på folks skuffelse over den tradisjonelle, politiske eliten. 

Sverige har åtte prosent arbeidsledighet. Blant ungdommen er ledigheten opp mot tjue prosent. Privatiseringen av omsorgs- og skolesektoren har vært en fullblods fiasko. Innvandringen til Sverige har vært oppe på 80 000 personer på ett år. I Norge er den på rundt 10 000. Problemene med en så stor innvandring har ikke blitt effektivt adressert, men i stor grad feid under teppet. De som pekte på problemene ble raskt stemplet som rasister av den etablerte venstresiden og media. Sverige ble også hardt rammet av finanskrisen. Hele denne cocktailen av feilslått politikk og politisk idioti er grunnlaget for SDs vekst. Oppslutningen om ekstremistpartiet kan vi takke både den svenske venstresiden, sosialdemokratene og de borgerlige for.

Viktig poeng: Partileder Jimmie Åkesson i SD er ikke Sveriges Siv Jensen. SDs kjerneverdier er rasisme og fremmedfrykt. Frp er et parti for lavere skatter og avgifter, mindre byråkrati og private løsninger. Likheten består i den politiske elitens forakt for folkelig protest og avmakt. Så lenge denne tilstanden varer ved, vil SD vokse.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse