Det største trekkplastret for reisende i Troms er naturen vår. Reisende ønsker å oppleve vår spektakulære og storslåtte natur, skriver Vegard Lindbæk. Bildet viser et følge fra Singapore på tur i Tromsømarka. Foto: Stian Saur

Har vi beredskap for økt turisme?

Med økt turisme øker også antall redningsaksjoner. Er vi forberedt på dette?

La oss slippe å selge vafler og lodd for å ha råd til å opprettholde en robust redningstjeneste som håndterer økningen for turistnæringen.

Det meldes om at det har vært en eventyrlig turistsommer på Senja i år. Tall fra Nordnorsk reiseliv viser at de første seks månedene i år har vært 1,7 millioner overnattinger i landsdelen. Selv om Norge som helhet har nedgang velger flere å reise mot Nord-Norge. Og størst er økningen på Senja. Man ønsker nå også å satse på at flere skal besøke oss også i vinterhalvåret.

Det største trekkplastret for reisende i Troms er naturen vår. Reisende ønsker å oppleve vår spektakulære og storslåtte natur. De ønsker ikke lengre å se den på avstand og ta bilder av den. De ønsker å bestige fjellet, fiske, gå på ski, padle kajakk og aktivt bruke naturen vår. I avisene i sommer har man lest om at den største utfordringen vi har for å ta imot flere reisende er mangelen på toaletter og søppelbøtter. Men er dette vår største utfordring med å ta imot flere turister? 

Med økt aktivitet kommer også redningsaksjonene. Når flere går i fjellet er det flere som også blir å skade seg. Når flere skal ut å fiske blir flere å gå tom for drivstoff på båten og når flere skal gå bratt på ski øker sannsynligheten for snøskredulykker. Dette er en uunngåelige konsekvens av flere turister.

Vi i Norsk Folkehjelp og våre kollegaer i Røde Kors, Norske Redningshunder og alle andre organisasjoner og etater i redningstjenesten skal stå klare når ulykken skjer. Vi kommer til å rykke ut når alarmen går, uansett om det er turister eller ikke. Vi er heldige som har mange dedikert og engasjert frivillig i den frivillige redningstjenesten i Troms.  Men når man snakker om konsekvensene av økningen i turistnæringen så er ikke vår største utfordring om vi har nok toaletter eller søppelbøtter, men om redningstjenesten er dimensjonert for det.

Den Norske redningstjenesten baserer seg i stor grad på dugnad og de frivillige organisasjonene får ikke betalt for å delta i redningsaksjoner. Alle utgifter til redningsutstyr må organisasjonene stå for selv. I dag betaler vi faktisk moms til staten for å kjøpe snøskutere og annet utstyr som brukes til redningstjeneste. Kun noen får prosenter av momsen refunderes. Våre mannskaper bruker tusenvis av kroner på sko, bekledning og personlig utstyr av egen lomme for å stå i beredskap for redningstjenesten. Dette får man ingen kompensasjon for.  Man bruker også mange tusen dugnadstimer på å øve og trene for å være forberedt når alarmen går.

Dette gjør vi med glede fordi dette er hobbyen vår og dette er en livsstil. Og vi er glade for at flere vil komme å besøke vårt fantastiske fylke. Det vi frykter er at vi får regninga for den økte turismen. Der andre tjener på turismen, vil vi kunne få regningen i form av en økt aksjonsmengde som krever mer av både mannskapene og utstyret.

Til våre politikere i innspurten av valgkampen:  

La oss slippe å selge vafler og lodd for å ha råd til å opprettholde en robust redningstjeneste som håndterer økningen for turistnæringen.  La oss heller få bruke tiden vår på å trene og øve på å redde de som reddes kan!  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse