Annonse
Vi trenger ikke å utfordre vår fremtid her nord ved å satse på en foreldet form for turisme og et næringsliv som er avhengig av at tusenvis av turister ukentlig flys inn fra Europa eller Asia for å beskue nordlys, eller for den saks skyld stå på ski i et alpinanlegg i Tromsø nærområde, skriver Øyvind Ravna. (Foto: UiT Norges arktiske universitet)

Har vi ikke lært noe?

En lærdom og erfaring fra pandemien er at det går an å redusere reisevirksomhet, både på tvers av landegrensene og innenlands, uten at det medfører alvorlige inngrep i vår frihet.

Skjult som velmenende råd kritiserer Nordlys’ ivrige kommentator Tone Angell Jensen for n’te gang Tromsø Ap. Denne gang frembæres kritikken under dekke av gode råd om hvordan partiet skal tilrettelegge for å skape det man angivelig har lovet velgerne, nemlig 2000 nye arbeidsplasser innen 2022. Løsningen på det er å støtte opp om et reiseliv som angivelig sårt trenger støtte nå, uten at det reflekteres over de samfunnsøkonomiske kostnadene.

Årsaken til dette velmenende rådet er ikke overraskende motivert ut fra et brennende ønske om å legge Finnheia under gravemaskiner og betong med et gigantisk alpinanlegg, en hytteby og hoteller som resultat. Det er medisinen for at Tromsøs sønderskutte reiselivsnæring atter skal komme seg på beina.

Tromsø Aps kommunestyrereprsentanter har med sitt nei-standpunkt til Arctic Center vist at det evner å tenke nytt. Partiet har fått øynene opp for at det å ivareta naturmiljøet, motvirke klimaendringer og sørge for at allmennheten fortsatt kan nyte et friluftsliv i forholdsvis uberørt natur, i dag er viktigere enn å «bygge landet» slik man gjorde i etterkrigsårene, eller å bidra til en stadig økende strøm av flybårne eller cruiseskip-fraktede turister til Tromsø, bl.a. for å stå på ski i alpinanlegg av en type man finner i store deler av den vestlige verden.

Det siste tiåret har politikere og beslutningstakere verden over vært klar over klimaendringene og langt på vei også hvor ødeleggende de vil komme til å bli. De vet også at fly- og cruisetrafikk er en betydelig årsak til disse endringene. FNs klimapanel og et utall andre forskere har dedikert tusenvis av arbeidstimer til å utrede og studere hva som kan gjøres for å begrense skadene man vet vil komme. Likeledes har politikere og fagfolk avhold utallige møter og konferanser for å finne fram til løsninger. Likevel har lite eller intet skjedd.

Fly- og reiserestriksjoner har derfor ikke vært blant virkemidlene politikerne verden over har villet bruke. Ei heller reguleringer av den eksponentielt økende masseturismen som er avhengig av fly og cruiseskip, da dette vil være alt for inngripende i friheten til de rike i Nord-Amerika, Vest-Europa og deler av Asia. Samtidig vil resultatene av de økende utslippene ikke først å fremst ramme oss  – men i større grad generasjonen som kommer etter oss.

En sideeffekt av den dramatiske koronapandemien som har herjet over store deler av verden, er en dramatisk reduksjon i flyreiser – nettopp fordi elendigheten rammer oss nå – brått, brutalt og dødelig. Av samme grunn er også cruisetrafikken forsvunnet. Når det står om liv og helse er det ingen som spør om tiltakene er inngripende. Selv i liberale demokratier benyttes som vårt eget, nyttes ikke bare lover og forordninger, men også politi og militære for å sikre at tiltakene overholdes og at smittespredningen reduseres i størst mulig grad.

De inngripende tiltakene er selvfølgelig ikke noe noen ønsker seg. Samtidig vet vi at masseturisme med fly og cruiseskip bidrar til betydelige klimautslipp og på sikt klimaendringer som ikke bare truer miljø og naturmangfold, men i siste instans også vår eget helse og vårt livsgrunnlag. Masseturismen har også bidratt til at epidemien raskt har kunnet utvikle til en verdensomspennende pandemi på rekordkort tid.

En lærdom og erfaring fra pandemien er at det går an å redusere reisevirksomhet, både på tvers av landegrensene og innenlands, uten at det medfører alvorlige inngrep i vår frihet. Det går godt an å redusere ferie- og fritidsreiser så vel som mange reiser til konferanser og møter utenlands. I denne erkjennelsen må det også gå an å tenke nytt om turisme; at den kan gjøres mindre kapitalintensiv og kostnadskrevende for samfunnet. Tilreisende masseturisme er neppe veien å gå, likeledes som vi i Norge kan feriere i eget land uten at det må skje gjennom store naturinngrep og klimautslipp.

Dermed trenger vi ikke å utfordre vår fremtid her nord ved å satse på en foreldet form for turisme og et næringsliv som er avhengig av at tusenvis av turister ukentlig flys inn fra Europa eller Asia for å beskue nordlys, eller for den saks skyld stå på ski i et alpinanlegg i Tromsø nærområde.

Derfor er det riktig av å si nei til Arctic Center, et anlegg som nettopp vil ødelegge store natur-, beite- og friluftsområder nært opp til Tromsø, og ikke minst vil bidra til mer flytrafikk og økte klimautslipp. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse