Norske soldater patruljerer langs grensa til Russland i Finnmark. Foto: Mats Grimsæth, Forsvaret

Har vi råd til en ny kald krig?

En ny kald krig kan føre til at grensene mellom Norge og Russland blir mer og mer lukket, samarbeid på alle nivå blir vanskeligere, og formelle og uformelle møter kan bli færre.

Grenseområdene i nord er i utgangspunktet et fredelig og forutsigbart område, samtidig som det et sårbart område for klima og miljøendringer. Regjeringen legger til grunn i nordområdestrategien at vi skal «Samarbeide internasjonalt om grenseoverskridende utfordringer knyttet til klimaendringer, miljø, ressursforvaltning, helse og sikkerhet». Det betyr at vi skal ha et tett og nært samarbeid med Russland om klima og miljø samtidig som det sikkerhetspolitiske forholdet til Russland blir mer og mer anspent, og det er fare for at vi går mot en ny kald krig.

Vi vet at grenseområdet ligger i et sårbart geografisk område i arktis. Livsvilkårene til fauna, dyr og mennesker er i utgangspunktet preget av tøffe klimatiske kår, med lange avstander og med store folketomme områder. Klimagassutslipp har ført til klimaendringer som gir mer nedbør, mer vind og høyere temperaturer og ifølge ekspertene skal det bli enda våtere, varmere og ekstremvær i fremtiden. Vilkårene for å leve i arktis blir altså enda tøffere for alle. I følge Norsk Polarinstitutt så stiger temperaturen dobbelt så fort her som andre steder på grunn av is og snø smelter. FN`s klimapanel er sikre på vi får mer vind, mer nedbør og økte temperaturer også i overskuelig framtid. Det kan få konsekvenser for mangfoldet i havet og fiskerinæringen på sikt. En annen side ved at isen blir borte er at skipstrafikken øker på generell basis og det gjelder særlig trafikken gjennom nordøstpassasjen. Det kan bli ei ny miljøutfordring i seg selv. Livet i havet, fiskeri og skipstrafikk i arktis er spørsmål som er viktig både for Norge og Russland.

Klimagassutslippene fra Snøhvit og Goliat er relativt små sammenlignet med de enorme utslippene fra smelteverket i Nikkel. I følge oljedirektoratet ligger omtrent halvparten av de uoppdagede olje- og gassressursene i Barentshavet. Ei ytterligere tilrettelegging for olje- og gassutvikling i områdene vil øke klimagassutslippene og gjøre utfordringene enda større. Da økes også risikoen for oljeutslipp i de sårbare felles havområder.

Gamle atomkraftverk på Kola er ei annen tikkende miljøbombe. I følge Bellona er anleggene, som burde vært stengt for 20 år siden, enda i drift. Selv om de vedlikeholdes så er ikke det godt nok, og faren for ulykker øker for hver dag de holder de gående. Anlegget som ligger få mil unna grensa vår regnes som det farligste i verden.

Dette er konkrete utfordringer som er krevende å finne løsninger på og forutsetter et tett og nært samarbeid med de involverte.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen mellom Russland og NATO er spent. Russlands annektering av Krim, deres opprustning av forsvaret i nord, stasjonering av natostyrker i Trøndelag er noe av forklaringen. Det er skapt et fiendebilde mellom Russland og NATO, noe som også gjenspeiler seg i forholdet mellom Norge og Russland. Flyktningestrømmen over Storskog i 2015, der Norge svarte med å bygge et gjerde ved grensen året etter er et eksempel. Forsvarsministerens uttalelse om at russerne må gjøre seg fortjent til å bli invitert til 75 års markeringen av frigjøringen av Finnmark neste år er et annet og sier noe om retorikken som føres. Det er ingen som ønsker en ny kald krig, men blant annet Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenriks­politisk institutt (Nupi), mener at natoøvelsen Trident Juncture med 35000 soldater fra 30 nasjoner er et tegn på at den kalde krigen er kommet.

Den kalde krigen var preget av mistenksomhet og mistillit til hverandre. Klima og miljø spørsmål hadde ikke samme fokus som i dag, og var heller ikke så kjent som i dag. Mange av oss husker eksplosjonen i atomreaktoren i Tsjernobyl i 1986. Norge var ikke forberedt, vi hadde ikke kunnskap og rutiner eller utstyr til å håndtere ulykken. I dag er situasjonen annerledes, vi har kunnskap og oversikt, men går vi inn i en ny kald krig med en mer lukket nabo i øst, så vil oversikten og samhandlingen fort svekkes. Ulykken viste hvor viktig samarbeid over grensene er.

Etter den kalde krigen ble det etablert flere politiske samarbeidsforum som Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Dette er viktige formelle fora der en møtes på politisk nivå, det er møteplassene for blant annet å diskutere og få fellesforståelse av klimaendringer og miljøutfordringer. I tillegg har vi fått stor aktivitet i handel, næringsvirksomhet, turisme, og kulturutveksling i årene etter Sovjets fall. Folk til folk samarbeidet er nå utbredt og folk passerer grensen daglig, og de som bor nærmest kan fritt dra frem og tilbake gjennom sine grenseboerbevis. Denne virksomheten er også med på å skape fellesforståelse av situasjonen.

Både Norge og Russland har et felles ansvar for å forvalte grenseområdene og håndtere klimaendringer og miljøutfordringer. En ny kald krig kan føre til at grensene mellom Norge og Russland blir mer og mer lukket, samarbeid på alle nivå blir vanskeligere, og formelle og uformelle møter kan bli færre. Den skarpe politiske retorikken ser også ut til å fortsette. Konsekvensen av dette kan bli at det livsviktige samarbeidet om klimaendringer og miljøutfordringene i nord i beste fall svekkes, og i verste fall stopper opp. Ut fra et klima og miljøperspektiv har vi verken tid eller råd til en ny kald krig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse