Det finnes ingen andre næringer som har dispensasjon fra forurensingsloven med hensyn til utslipp av forbudte miljøgifter. Ingen andre næringer har ikke-tallfestede utslippstillatelser. Oppdrettsnæringen har begge, og utslippene går rett til sjøs, skriver Nils Kvisgaard i den ideelle stiftelsen Redd Villaksen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Det er verre enn oppdretterne vil ha det til

Øyvind Andrè Haram og bransjeorganisasjonen Sjømat Norge gjør alt i deres makt for desimere miljønegative konsekvenser grunnet de siste 40 års havbruksforvaltning.
Det dreier seg blant annet om negative konsekvenser for dyrelivet langs kysten vår og hvilke okonomiske følger dette får for elveeiere, lokalturisme og kyst- og fjordfiskere.

Når Haram skriver at det er svært viktig å være ærlig, åpen og sannferdig, er det etter 40 år med feilslått havbruksforvaltning kanskje på tide å sette i gang med reformen.

“Uten rent hav, rene fjorder, friskt vann, god gjennomstrømming og oksygen er det umulig å drive havbruk i Norge”, skriver informasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind Andrè Haram i Nordnorskdebatt i sitt tilsvar til journalist John Gustavsen sitt oppdrettskritiske debattinnlegg.

I artikkelen «Her er det usynlege», skriver Haram at «de i havbruksnæringen» ikke kjenner seg igjen i Gustavsens betraktninger. Haram anbefaler Gustavsen å ta ringerunden til «norske eksperter på næringssalter», og henviser til «Eutrofirapporten fra 2012», der angivelig noen av «verdens beste forskere» har gått igjennom utslipp fra oppdrettsnæringen og funnet liten påvirkning.

Et Google-søk på «Eutrofirapporten 2012» gir bare et resultat; artikkelen til Haram. Mulig Sjømat Norge har en rapport liggende, men den er med sikkerhet ikke publisert. Hvorfor «noen av verdens beste forskere» ville skrive «Eutrofirapporten fra 2012» uten å publisere den fremstår jo noe underlig, men det kan sikkert Haram besvare.

Haram fremstiller utslipp fra norsk oppdrettsnæring som næringssalter og «på godt norsk»; fiskeskit. Han forenkler og bagatelliserer utslippsproblematikken slik det passer han selv, Sjømat Norge og oppdrettsindustrien.

For det første inneholder fiskefòret en lang rekke forbudte miljøgifter som eksempelvis endosulfan, dieldrin, kvikksølv, fluor, kobber, ddt, dioksiner, pcb, kvikksølv, kadmium og 13 andre persistente organiske miljøgifter. Mesteparten av disse miljøgiftene forsvinner ut i havet via spillfor eller feces fra oppdrettslaks og biokkumuleres i næringskjeden. Tatt i betraktning at oppdrettsnæringen i praksis deponerer 300.000 tonn med organisk avfall i sjøen hvert år, utgjør også utslipp av samlet mengde forbudte miljøgifter en betydelig andel. Eksempelvis utgjør kadmium-utslippet fra oppdrettsnæringen 30-40% av det totale nasjonale utslippet og tilførselen av kadmium til Norge.

Dernest medfører dagens havbruksforvaltning utslipp av enorme mengder lakselus og rømt oppdrettslaks, som myndighetene anser som de to største utfordringene med oppdrettsindustrien. Det er trolig fordi myndighetene ikke har fått med seg at de fleste oppdrettsanleggene ligger kloss inntil eller i rekefelt, gytefelt og/eller fiskefelt, hvor oppdrettsnæringen bedriver hyppig dumping av avlusingsmedikamenter fra brønnbåter og oppdrettsanlegg.

De største problemene med dagens havbruksforvaltning er at 2/3 av våre villaksbestander er genetisk forurenset av villaks, lakselusens bestandsreduserende effekt på vill anadrom laksefisk, samt de miljønegative effektene av dagens havbruksforvaltning som har store økonomiske konsekvenser for kystfiskerne som opplever at reker og fisk forsvinner fra fjorder hvor det etableres oppdrettsanlegg.

Kyst- og fjordfiskere og elveeiere opplever at næringsgrunnlaget deres forvitrer uten at myndighetene agerer, samtidig som representanter fra oppdrettsnæringen i stor grad latterliggjør og bagatelliserer oppdrettskritisk dokumentasjon.

Utslipp av sykdomsfremkallende patogener er et annet moment som har vært viet svært liten oppmerksomhet av norske myndigheter. I følge Veterinærinstituttets Fiskehelserapport fra 2014 ble det registrert utbrudd av en eller flere virussykdommer i 38% av de aktive sjølokalitetene. I all hovedsak vet vi ikke hvor mange oppdrettsfisk dette dreier seg om, eller hvor disse lokalitetene befinner seg. Norske myndigheter svarer ikke på slike innsynskrav, og kun 2 av flere titalls sykdommer er meldepliktige. Alt vi vet er at det trolig står over 150 millioner syke oppdrettslaks i merdene langs kysten og sprer smittsome patogener. I følge Brit Hjeltnes (Fagdirektør Fiskehelse, Veterinærinstituttet) har dette liten effekt på anadrom villfisk. Etter min mening er dette en mildt sagt hårreisende betraktning, da vi vet at smittepresset er flere hundre ganger høyere grunnet syk oppdrettsfisk.
Jeg føler meg også forpliktet til å nevne det stadig økende utslippet av kobber og kobberoksid, som oppdrettsanleggene bruker over 1000 tonn av årlig til å impregnere merdene sine med. I følge Fylkesmannen i Hordaland er det registrert ekstremt høye og skadelige konsentrasjoner av kobber i og rundt oppdrettsanlegg ved flere oppdrettsanlegg.

Til slutt anbefaler jeg Haram til å ta steget og se på noen av undervannsopptakene som NMF (Norges Miljøvernforbund) har gjort under og ved en lang rekke havbrukslokaliteter langs kysten og i fjordene våre. Som Haram skriver, oppnår de aller fleste lokalitetene i MOM-undersøkelsene beste eller nest beste kvalitet. Ut i fra opptakene til NMF er det selv for et utrent øye lett å se at resultatene fra MOM-undersøkelsene ikke er forenlig med virkeligheten.

Som forskeren Jan Helge Fosså tidligere har beskrevet, viser opptakene en havbunn med et tykt lag av en masse med gelèaktig konsistens og et anoksisk miljø med produksjon av hydrogensulfid, metan og andre miljøskadelige gasser.

Når Haram skriver at det er svært viktig å være ærlig, åpen og sannferdig, er det etter 40 år med feilslått havbruksforvaltning kanskje på tide å sette i gang med reformen. Her bør absolutt myndighetene komme på banen!

Det finnes ingen andre næringer som har dispensasjon fra forurensingsloven med hensyn til utslipp av forbudte miljøgifter. Ingen andre næringer har ikke-tallfestede utslippstillatelser. Oppdrettsnæringen har begge, og utslippene går rett til sjøs.

Jeg takker også ja til tilbudet fra Haram. Jeg vil selv ta med kameraer til et eller flere oppdrettsanlegg som jeg selv velger, og se hvordan det ser ut under og ved anleggene. Videoene vil selvfølgelig bli publisert i Nordlys/Nordnorsk debatt. Håper også at flere benytter seg av dette generøse tilbudet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse