Annonse
Foto: Scanpix

Hasjdebatten nok en gang

Det er en grunnleggende feil å sammenligne rusgiftene cannabis og alkohol.

Å tro at frislipp vil føre til noe kontrollert bruk virker rart. Tilgjengelighet er noe som generelt fører til rekruttering av nye brukere. Og det er vel ikke flere brukere de som vil en annen ruspolitikk vil ha?

Så var hasjdebatten i gang - igjen. Først kom Erik Iversen fra Venstre med sin ”avkriminaliser bruk og besittelse av cannabis.”  Så kommer Kalle Gjesvik med sitt svar, og på det kommenterer flere, blant dem jeg. Det jeg håpet var å få et svar på  sammenligninga av alkohol og cannabis. Det kom ikke.

Alkohol er en del av vårt dagligliv og historie

Det er en grunnleggende feil å sammenligne rusgiftene cannabis og alkohol. Dette fordi de i sin kjemiske oppbygging er forskjellige. Alkohol for eksempel, inngår i vårt kosthold gjennom en enkel ting som ved gjøring av brød. Fermenteringsprosessen er med å spalte karbohydrater til alkohol og karbondioksid. Dette har ingen ruseffekt, naturlig nok, men er et eksempel på hvordan alkohol inngår i dagliglivet.

Like lenge som vi har skrevne kilder har alkohol vært omtalt som en drikk som har vært brukt  og misbrukt. Bibelen forteller at den første som lagde en vingård var Noah. Det fortelles også at han drakk seg full og å dømme etter hvordan vi kjenner det bibelske språk, kan han ha blitt utsatt for et overgrep i ruspåvirket tilstand. Som skreven kilde kan vi mene hva vi vil om Bibelen. Men i denne sammenheng er poenget at den er en tidlig skreven kilde og at den forsvarer ”litt vin for din mage” og den advarer mot misbruk og oppførsel som følger av det. Når de som skriver for avkriminalisering av cannabis sammenligner det med alkohol tar de ikke hensyn til disse to faktorer. At alkohol inngår i vårt daglig liv og at det har vært en del av vår kulturs bruk og misbruk i de tidligste skrevne kilder.

Forbudstiden som kom under Første verdenskrig er av forkjempere for fri cannabis benyttet som et eksempel på svart økonomi og dårlige varer i salg. Forbudstiden var et forbud mot en kjent rusgift som var brukt og misbrukt i tusener av år. Cannabis har ikke den historien i vår kultur. Alkoholforbudet var mot noe som var kjent og en dagligvare for mange. Det gjorde at etterspørselen fortsatt var der.

Kunnskapen om hjemmebrenning var der før forbudet. Et forbud mot hjemmebrenning kom egentlig alt i 1845. Fyll var årsaken til det. Men kunnskapen om produksjon av brennevin var der. De dårlige produkter under forbudstiden var i stor del metanol, tresprit. Den kommer ikke ved hjemmebrenning.  I tillegg fikk Norge problemer med sine største handelspartnere for fisk som Frankrike,  Portugal og Spania. Disse vinproduserende land var en av grunnen til at Norge så at forbudet mot den kjente drikken for bruk og misbruk, hadde uheldige følger. Opphevelsen av forbudet fikk imidlertid ikke bukt med den svarte økonomien som var (er) i smugling og hjemmebrenning. Forbudstiden kan derfor ikke brukes som et argument.

Forkjempernes må sammenligne tobakk og cannabis

Cannabisforkjemperne må se et annet sted når de ønsker å sammenligne rusgifter. Nemlig til et produkt som fikk sin utbredelse under og etter Første verdenskrig, tobakk. Tobakk var i bruk før det, men i liten grad. Det var etter den store krigen den fikk sitt gjennombrudd. Sett på som uskyldig. Til og med astmasigaretter var i salg. Femti år tok det fra  sigaretters store gjennombrudd til forståelse av farene ved bruk av dette produktet var anerkjent. Og nesten femti år etter det kom røykeloven og forståelsen av at dette er et produkt som må utfases. Det er dette som bør studeres for å kunne danne seg et bilde av skadevirkninger som frislipp av et nytt ”nytelsesmiddel” kan føre til. Skadevirkningene av hasjisj er heller ikke helt fastlagt. Det vil si, det er dokumentert at det gir skader. Store skader. Men virkelig studium av det skjer først når min generasjon, vi som er like gammel som hasjen i Norge, nå nærmer oss kolsalder og kreftalder. Først da vil vi fullt ut kunne få et bilde av skadene ved ”rekreasjonsbruk.”

Det snakkes mye om medisinsk bruk av hasjisj. Men den er alt der. Og den har en begrenset effekt og er effektiv for noen grupper. I og for seg er det ikke noe kontroversielt i det. Mange narkotiskemidler utnyttes i dag i medisin. Men da i kontrollerte former og med en klar forståelse for farer ved feil bruk og tilvenning. Jeg tror heller ikke medisinsk bruk er det som får mange til å skrive positivt om legalisering av cannabis. Det er nok heller rekreasjonsbruk, narkotikaens rusvirkning som tiltaler.

Tilgjengelighet vil øke bruken

Å tro at frislipp vil føre til noe kontrollert bruk virker rart. Tilgjengelighet er noe som generelt fører til rekruttering av nye brukere. Og det er vel ikke flere brukere de som vil en annen ruspolitikk vil ha?  Som i eksemplet jeg nevnte med alkohol og forbud, så har ikke statlig kontroll ført til at den svarte økonomien er borte. Den vil heller ikke forsvinne med statlig omsetning av cannabis. Den svarte økonomien vil kunne tilby det billigere og til grupper som forkjemperne mener ikke vil påvirkes av frislipp – les ungdom uten ruserfaring.

Det finnes ikke historiske-, kulturelle-, økonomisk- eller folkehelsegrunner for et frislipp av cannabis. Norsk narkotikalovgivning kan sikkert ha svakheter og strafferammer som ikke er i overensstemmelse med gjeldene rettsoppfatning. Men den bør ikke endres til å tillate et nytt rusmiddel som kan gi flere negative følger enn det misbruk av alkohol har i dag.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse