Annonse
Opptøyer og protester foregår i USA mens du leser dette. De slåss mot en mann de hater fordi mannen hater dem. Denne mannen har brukt sitt eget folk som spillebrikker og utnyttet frykten deres for sin egen vinning, skriver Tromsø-student Elisabeth Jørgensen. Foto: NTB Scanpix / Reuters

Å hate de som hater

Vi er blitt så redde at det ikke lenger er vi som styrer verden. Det er frykten.

Etter president-valget i USA er mange overrasket over Trumps seier. Vi kynikere rister på hodene og sier «hva var det vi sa?». Det er ikke noe poeng i å krangle hvem som hadde rett eller galt. Det som virkelig burde diskuteres er hvordan en mann som Trump i det hele tatt sto som presidentkandidat. Hvordan har vi latt en av verdens mektigste posisjoner blitt fylt av en mann full av hat og som med glede og til jubel ønsker å skade andre mennesker?

Det er mange som er redde for hva som vil skje med Trump som president. Det har de all grunn til å være, men det som er virkelig skremmende er ikke marionetten, men alle de som står bak scenen og trekker i trådene. Det er ikke uten grunn Trump gikk av med seieren. Man kan skrike om valgfusk til halsen blir sår, men realiteten er at det finnes mange mennesker som hater andre mennesker så mye at de vil se dem dø.

Hvor kommer dette hatet fra? For tro ikke at denne saken handler om noe annet enn hat og frykt. Frykten kan jeg forstå. Det er menneskelig å være redd. Selv som barn er vi redd. Vi blir da lært til å konfrontere frykten og ikke rømme fra den. Det vi ikke lærer er at det finnes et annet alternativ: å gi slipp på den. Det er de aller færreste som gjør det, og hvorfor? Resten av oss tørr ikke. Vi er redd for å gi slipp på det kjente. Det har gått så langt at frykten har skilt oss. Vi er blitt så redde at det ikke lenger er vi som styrer verden. Det er frykten.

Så er det hatet. Det vil jeg aldri kunne forstå. Likevel er det der og det er umulig å ikke se det. Det var der når et homofilt kjærestepar ble dynket i kokende vann mens de sov. Det var der når nynazistene samlet seg i Telemark. Det var der når den lille gutten ble skyllet opp på stranda i Tyrkia. Det var der når kvinner blir steinet i hjel etter å ha blitt voldtatt. Det var der når samiske røtter ble visket bort fra familietrærne. Det var der 11. september og 22. juli. Det var der når Hitler kom til makten. Og det er her nå.

Hvor kommer hatet fra? Det finnes ingen logikk bak det. Først snakker man om religion, så er det penger og deretter det kulturelle. For å begynne med det første argumentet: hvis du kan leve etter det som står i Bibelen mot homofili, skal du også måtte leve etter det som står om å elske din neste. Hva med pengene da? Superlotto-potten nå ligger på ca. 26 millioner kroner, så si ikke at det ikke er nok penger. Distriktene dør ut fordi det ikke er folk nok som bor der, så si ikke at det ikke er plass.

Da gjenstår det siste og vanskeligste spørsmålet: hva så med nasjonen? Hva med Norge og Amerika og alt det som gjør oss til oss? Nasjonen er bygd opp av oss. Det er ikke nasjonen som bestemmer hvem vi er, det er vi som bestemmer hva nasjonen er. Så hva er det vi vil vår nasjon skal bestå av; er det Espen Askeladden og ostehøvelen, eller er det åpenhet, forståelse, tålmodighet og aksept?

Argumentet om kulturell utvasking er ikke logisk gyldig, fordi det faktisk ikke handler om utvasking i det hele tatt, men om berikende utvikling. Etter at evolusjonslæra var i boks etter den naturfagstimen på ungdomsskolen skulle man trodd at dette var åpenbart, men frykten for det fremmede og ukjente holder oss tilbake igjen. Har vi enda ikke lært at den eneste måten å overleve på er ved tilpasning? Det finnes så lite logikk bak hatet vårt at selv naturlovene sier oss imot. Da er det på tide å ta et hint.

Hatet kommer bare fra ett eneste sted: frykt. Den får oss til å gjøre forferdelige ting. Selv andres frykt er nok til å skremme oss. Undervurder aldri effekten av å gå i flokk. Når alle løper til protest, revolusjon og krig, gjør vi det samme fordi vi er livredde for å bli igjen alene. Det får oss til å gjøre grusomme ting. Man hører ofte om hvor onde mennesker kan være mot hverandre. Enten det er å kaste ut sin homofile sønn, eller immigranter og flyktninger. Når jeg hører om dette er det ingen tvil om hva jeg føler: jeg skammer meg. Jeg skammer meg over dere. Over oss. Jeg skammer meg over å være menneske.

Vi har latt en mann så full av hat bli lederen av en av verdens mektigste nasjoner. Valgresultatet har allerede vekket mange reaksjoner. Opptøyer og protester foregår i USA mens du leser dette. De slåss mot en mann de hater fordi mannen hater dem. Denne mannen har brukt sitt eget folk som spillebrikker og utnyttet frykten deres for sin egen vinning. Han har fremmet hat, fremmedfrykt og respektløshet. Alt det var før han var blitt president. Trump er mektigere nå enn noen gang før og jeg forstår de som er redde. Jeg er også redd. Men vi kan ikke gi etter for frykten. Vi kan ikke svare med mer hat.

Det må ta slutt – nå!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse